søndag 31. januar 2010

Sommertanker i januar


Vi skriver siste dag i januar - og selv om gradestokken ligger på rundt minus 20 grader, er det ikke tvil om at vi går mot lysere tider - vår og sommer! På tide å planlegge sommerens ferie...og alle muligheter ligger åpne. Egentlig en av de beste tidene å planlegge ferien på - midt på kaldeste vinteren - det er lenge til sommeren - så både lommebok, krefter og utferdstrang lyser sterkt i det fjerne!
Alt er mulig! I år blir det den ultimate ferien!

Glemt er de regnvåte campingturene og de glovarme bilturene. Glemt er kaoset ved bassengkanten i syden og den gråtende toåringen som ikke slo seg til ro på flyturen. Før en halv time før landing... Glemt er også fars frustrasjon over feriebilen som blir alt for fullpakket, - og mors sukk og stønn over alt som må ordnes og huskes, - før hele gjengen på sju sitter slitne i bilen - klare for ferie...

Årets planlegging er bare så vidt i gang, men allerede vet vi at 15-åringen skal på språkskole i Oxford og 13-åringen skal på biltur i Europa med mormor og morfar. Hva resten av gjengen skal, må jeg komme tilbake til - det vites ikke, i skrivende stund.

Én ting er i alle fall sikkert: Det ligger en robåt og venter på oss i vårt ferieparadis på Møvik utenfor Kristiansand - også i år. En hel uke til ende vil bli fylt med planløse dager, gode ferievenner, svaberg, bading, bryggeliv og krabbelag. Det VET vi er den ultimate ferie! For liten og stor :-)

tirsdag 26. januar 2010

Langsom tid

Av og til nyter jeg den langsomme tida. At ting tar den tiden det tar, uten at du får gjort noe for å framskynde det. Som da jeg har setter på en klesvask. Da går resten av seg selv. Klærne blir vasket, av seg selv - og jeg trenger ikke stresse med å skulle henge dem opp - for jeg må uansett vente til vaskemaskina har gjort ferdig jobben.


Eller som når hele gårdsplassen må måkes. Tungt arbeid, men det må ta den tiden det tar. Uansett. Tankene kan fly alle andre steder - mens resten av kroppen går på autopilot. Langsom tid det også, på en måte - selv om kroppen får brukt muskler den sjelden tar i bruk.

Slik er det også å bake hjemmebakt brød. Min gode venn Kenwood Major hjelper meg å sette deigen. Ikke en melflekk på fingrene. Deretter må tida gjøre jobben. Den langsomme tida. For dette kan man ikke framskynde. Deigen hever langsomt, mens jeg kan fylle tiden med ingenting. Eller mye. Men det beste er å fylle den med ingenting. Kanskje ta en kaffe?

Og så resultatet til slutt. På benken ligger nydelige, duftende hjemmebakte brød - akkurat slik jeg husker dem fra den gang det var jeg som så vidt rakk opp til kjøkkenbenken og så på mor som eltet og knadde. Husmora i meg får en ekstra stjerne på slike dager. Og barna får ekstra stjerner i øynene. Ikke dum bruk av en fridag, spør du meg :-)

søndag 24. januar 2010

Prosjekt barnerom i gang!

Yes! Endelig ser det ut til at de to "attpåskattene" skal få det barnerommet de fortjener! Morfar troppet opp fredag med verdens største verktøyskrin - vi dro på rundtur med mitt bankkort lørdag, - og resten av helga har vært fyllt av høvelspon, pussestøv, hammerslag og tapetsering.

Utvidelsen av rommet er på under 3 kvadratmeter, - innunder et skråtak - men med et hus som er over 100 år gammelt, står utfordringene i kø. Ikke en vinkel, vegg eller gulvplanke er i vater, og bjelkene som skal kles inn er hverken høvlet eller jevnet på annen måte - 100 år gammel bark sitter fortsatt på :-)

Nå gjenstår noen økter med malerkosten - før sjablonger og andre artige effekter skal fargelegge det hele :-) Planlegger også IKEA-tur, med alt det kan innebære i handlekurven...

Yoohoo!

torsdag 21. januar 2010

En katedral på Hedemarken

I dag har jeg hatt en fantastisk opplevelse! I minusgrader og snøvær - så Ringsaker kirke gikk i ett med landskapet - ankom vi Hedemarken og Mjøsas bredd. Hustrig steg vi ut av bilen og småløp inn i kirka. Og ble stående måpende rett innenfor døra!
Det åpenbarte seg en katedral foran øynene våre! En katedral med metertykke vegger, søyler så tykke at flere menn måtte til for å nå rundt, et Maria-kapell med den nydeligste julekrybbe jeg har sett, skåret ut av oliventre i Palestina, - og sist, men ikke minst; et alterskap med utskårne gullbelagte figurer!

Denne kirka må oppleves! En liten avstikker på et par kilometer fra E6 gir livet nye dimensjoner. Du er en del av historien. Historien som sitter i de metertykke veggene. Og som startet for over 2000 år siden. Den gangen var det en stall som ble en katedral. I dag var det en kald steinkirke på Ringsaker...

tirsdag 19. januar 2010

Hvor er vaskerommet mitt?

Å ja, der er det ja! Bak alle boblebuksene, skøytene, skidressene, parkdressene og voksi-posen... Visste det var der et sted. Både vaskemaskina og tørketrommelen :-)

Kan noen skjønne at en fembarnsmor ønsker seg et større vaskerom? Og jeg mener ikke være kravstor; bare litt større enn de 4 kvm jeg har nå? Alternativt kan jeg få større entré...eller nei; jeg ønsker meg et walk-in-closett! Mellom entréen og vaskerommet. Med elfa-kurver på rekke og rad, fem meter med knaggrekker, i tillegg til egne knagger til gymbager, gitartrekk,voksi-pose, handlenett, skøyter og skole-og barnehagesekker. Til slutt ønsker jeg meg skohyller med plass til 25 par sko (=50 sko!) og ikke minst; god gulvplass!

Ja, ja....det er lov å drømme :-) I mellomtiden må jeg slutte å blogge - og gå og rydde! Det hjelper da som regel litt....en dag eller to....

mandag 18. januar 2010

Supergod pixielue!

Se nå snør det, ja det gjør det

tett i tett i tett!

Snø i nakke, nese, snø i hele fjeset.

Se nå snør det, ja det gjør det

tett i tett i tett

Neida! Ikke mye snø i nakken her! Ikke med Pixielue med hals :-)

Endelig ble lua til minstemann ferdig. Så bildet av den på bloggen Tre prinser, som henviste til oppskriften på bloggen Trudes strikkekick. Prøvde den i dag, på pulk- og aketur med storesøster. Satt som et skudd - og holdt lett snøvær ute :-) Blir nok en god følgesvenn denne vinter'n!

søndag 17. januar 2010

En vårdag i januar!


Skal ikke så mye til. Temperaturen ute har steget med 25 grader i løpet av noen dager, julepynten er ryddet bort for lengst, dagene er merkbart lysere, butikkene bugner av tulipaner, jeg legger en hvit løper på bordet....og vips: Vårfølelsen kommer brusende! Deilig.
Bildene av bordet ble, på tross av dette, tatt etter mørkets frembrudd...men se det for dere i fullt dagslys! De neste dagene tror jeg tulipanene skal få følge. Av andre fargerike planter til å lyse opp i vinduskarmene. Og kanskje enda flere tulipaner :-)
Ha en fortsatt fin kveld!

lørdag 16. januar 2010

Fargerikt barnerom

I takt med tidens trender har rommene i huset i løpet av de siste årene fått hvite, eller i alle fall lyse, vegger. Tidløst vil mange si, men det sa man vel også om furu på åttitallet???
Sammen med hvite tak, hvite dører og hvite vinduer høres huset mer moderne ut enn det vel i virkeligheten er. Det må også sies at mye av det hvite forsvinner i kleshauger, knaggrekker, bokhyller og instrumenter (les: piano, stort Hammond-orgel, 2 gitarer, el-gitar, el-bass....).

Med den ekstra takhøyden man finner i gamle hus så fungerer den hvite fargen likevel utmerket for å øke romfølelsen! Det kan man se hvis man tør løfte blikket, i frykt for å tråkke på én av de tjue sprettballene som ligger rundt omkring i første etasje, sparke borti Pelle Politibil eller tråkke rett på en legokloss.
Med fem barn og tre barnerom, sier det seg selv at det gjelder å være gode venner. Noen må dele rom, og det gjør de to eldste og de to yngste. De sistnevntes soverom er gjort litt større ved å fjerne kottet under skråtaket. Dette ble gjort i sommer (slo ut veggen, altså) - men ferdigstillelsen har latt vente på seg. Nå kommer imidlertid morfar som en reddende engel og skal ta i et tak, og da settes kreative krefter i sving for fullt! Riktignok er det bare ca 3 kvm av rommet vi snakker om, men mye kan gjøres! Gulvet, for eksempel. Hva med rød linoleum? Eller grønn? Resten av rommet har gammelt tregulv. Kanskje en kontrast i gulvet vil øke følelsen av en hule?

Veggene og skråtaket blir nok malt hvitt, men det finnes jo så mange morsomme sjablonger til å freshe opp med!


Jeg gleder meg! Bilder fra prosjektet kommer senere. I mellomtiden surfer jeg rundt og blir inspirert av alt det lekre på nettet *smiler*

(Bildene her er fra Panduro og Teppeland)

fredag 15. januar 2010

Smått og stort


Disse skoene er en god illustrasjon på hverdagslivet her hjemme. Fra å ta sine første skritt med størrelse 19 i sko - til konfirmajonsforberedelser i størrelse 45. På samme dag - i samme familie. I mellom der har vi gitarøvinger, danseskøyter og Pulverheksa. Kanskje er det mangfoldet som gjør alt ekstra sterkt? De første skrittene forsterkes av konfirmasjonsforberedelsene - og motsatt?


Fellesskap, søskenkjærlighet - og teamarbeid må oppleves og erfares for å bli med i ryggsekken senere i livet. Jeg tenker at våre barn får dette gratis - hver dag - og jeg blir glad når jeg tenker på det! *smiler*


Så får jeg heller fortsette å drømme - om den store entreen jeg ikke har - som må ha plass til 7 par vintersko, 2 par cherrox, 6 par skistøvler, 3 par slalåmstøvler, 3 par skøyter osv osv......