Av og til tenker jeg at vi driver med for mye.
Det å ha fem barn burde være nok.
De skal følges opp og koses med og kjeftes på
og stelles og hjelpes med pugging
og tøyses med og snakkes alvorlig med
og kles på og fås i seng.
Hvorfor driver vi da med så mye annet?
Hvorfor har vi jobber som krever kveldsarbeid og helgearbeid og reising?
Hvorfor er vi engasjert i politikk og samfunnsliv?
Svaret er at vi ikke greier å la være.
Vi liker å være engasjert. Liker å mene noe.
Både jeg og han.
Og det smitter over på ungene også.
De stiller til valg til ulike verv på skolen og i sine fritidsaktiviteter.
Og jeg liker det jeg ser.
Selv om det gjør oss enda travlere.
For det er en god travelhet.
Når det handler om engasjement.
Med to attpåskatter i denne virvelvinden av en familie,
sier det seg selv at faste rutiner lett går fløyten.
Jeg tror det gjør dem mer robuste.
Men; rolige ettermiddager eller helger i heimen er noe eget,
og vi streber hele tiden etter det.
Da jeg var i Stockholm forrige uke, så jeg slagordet til interiørbutikken Granit:
Forenkla ditt liv - få tid att leva
Dette henspeilte på lure oppbevaringssystemer
og bokser og og knagger og you name it...
For meg ble det likevel en fin liten rettesnor.
Vår familie må ha tid til å leve
og noen grep er lure da.
Som å få hjelp til å vaske huset,
som å lage rutiner på hvem som lager middag når,
som å gi litt blaffen i om noe flyter
og tåle at det knaser som en ørken når vi kommer inn i entreen.
Det å ikke ta ting så tungt
og å velge hvilke fighter en skal ta med barna
- og hvilke det kanskje ikke er så viktig å ta,
- frigjør tid til å leve.
Så blir det kanskje ikke sånn som toåringen sa en ettermiddag
hvor han var på farten helt til leggetid:
"-Jeg vil hjem. Jeg blir så veldig sliten av å gjøre alt!"
Da er det godt å ha en stor familie med mange fang å slappe av i.
Fordelene oppveier ulempene.
Uten tvil!
Det gjelder bare for alle å henge med i svingene.
For både store og små :-)
