På hytta har jeg en horisont å hvile øynene på.
Det er godt.
Det gir meg ro å kunne la blikket hvile på horisonten,
det er da jeg kan la tankene fly.
Fly fra blåne til blåne.
I Paris så jeg ingen blåner.
Men jeg så mange store åpne områder,
både utendørs og innendørs
som lot meg se ting i perspektiv.
Som var omkranset av gode, rette linjer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar