Luciadagen nærmer seg slutten
og nok en gang slår det meg hvor fredfull denne dagen er,
midt i all julestri.
Det er umulig
å ikke bli fylt av fred og mildhet
når Luciatoget nærmer seg.
Hvitkledde barn med stjernehatter på skjeve
og kløende glitter i håret.
Syngende på den melodien vi selv sang da vi var små.
Historien om den milde Lucia
som satte en krans av lys på hodet
for å kunne bruke hendene til å bære mat
til de som måtte leve i skjul
for det trodde på.
Det er vakkert, det er rørende
- og det er en god dag til ettertanke og ro.
Luciadagen gir oss en liten lomme av renhet og lys i advent,
før vi igjen kan vende blikket mot de mer trivielle aktivitetene
vi føler vi må gjøre nettopp på denne tiden av året.
Håper du også har hatt en fin Luciadag!
Nydelig lucia tog du har :) Jeg har kosa meg i dag, litt vemodig også da, minstemann sin siste lucia i barnehagen...
SvarSlett