Puh - for et døgn!

Dette har vært dagen da oversikt og overskudd har vært viktige ingredienser.

Dagen da stort sett alle familiens medlemmer har hatt ekstraordinære aktiviteter.

Dagen da mor heldigvis har fridagen sin.

Det begynte med at jeg bakte sjokoladekake klokka var åtte.

Deretter var det å ordne siste rest før treern skulle på overnattingstur med klassen i lavvo.

Frem med liggeunderlag, sovepose og redningsvest.

Så kom hele barnehageavdelingen til firern på formiddagsbesøk i hagen. Det myldret av småttiser i hagen - og sjokoladekaka fikk mange bein å gå på :-)

Jeg fikk til og med luftet alle de fargerike plastkoppene mine!

Siden kom toern hjem fra skolen og skulle pakke til paintball og overnatting på skolen. Frem med nok et liggeunderlag, en sovepose til, grillmat og tannbørste.

Så rakk vi akkurat en liten middag, før firern skulle i barneselskap til ei i barnehagen. Allerede her så jeg at tidskjemaet utover kvelden (for ikke å snakke om i morgen tidlig) begynte å bli så stramt at jeg rett og slett avtalte overnatting hos bursdagsbarnet. (Takk, Elin!)

Deretter dro far avgårde for å finne treern og lavvoen og grille der, før mor dro på møte i barnemusikkteateret. Der skulle også enern være med i starten, noe som resulterte i at femmern også måtte bli med.

Heldigvis er enern en fantastisk storebror, som tok femmern på skuldrene og ruslet hjem med ham, fikk på pysjen - og la ham i seng.

Selv er jeg nå hjemmom en times tid - før jeg også skal finne frem sovepose og liggeunderlag (har gjemt det som blir 47 cm høyt til meg selv!).

Jeg skal nemlig overnatte på skolen sammen med toern.

Og i morgen tidlig - da reiser far grytidlig avgårde, så enern står opp med femmern, før jeg kommer hjemom og kjører ham i barnehagen.

Puh! For et døgn!

Tilbehør til spekemat

Fikk et deilig tips av en kollega i dag: potetstuing til spekemat. I stedet for potetsalat. Tipset gikk ut på å lage tykk hvit saus, for deretter å ha kokte potet-terninger og masse gressløk oppi. Jeg fylte på med gulrot også. Og det var supergodt! Når det er sesong for sukkererter, kan tilsvarende stuing lages med sukkererter og gulrot. Høres friskt og godt ut, spør du meg. Gleder meg til å prøve...

Pilegrim for en dag

I dag har jeg vært pilegrim. Gått på gamle stier. En arbeidsdag utenom det vanlige, som ga masse inspirasjon og flotte naturopplevelser.

Turen gikk fra det gamle kirkestedet på Rokoberget til Løten kirke.

En vandring gjennom gammel skog, kulturlandskap og vakre åkerlandskap. En vandring i sol, - fyllt av stillhet, fuglekvitter, en gjøk som galer, lysegrønne bjørker, løvetann, bekkeblom, skogstjerner, forglemmegei - ja i det hele tatt: hele skaperverket i all sin prakt.

For en pilegrim er veien like viktig som målet. Tid til ettertanke, selvinnsikt og rekfleksjon. Ikke dumt i vår tid. Kontrastene til hverdagen blir stor på slike dager. Og jeg tenker at jeg må bli flinkere til å ta med barna mine på slike opplevelser. La dem få lytte til fuglenes kor og se mangfoldet og rikdommen som er i ferd med å bygge seg opp i naturen nå før St. Hans.

Hadde jeg bare ikke hatt det så travelt.... :-)

Mini-menneske

Vi har et lite mini-menneske i vårt hus.

Han går rundt med hendene på ryggen

og observerer alt som skjer rundt ham.

Og det er ikke lite!

Den ene spiller el-bass,

mens den andre leverer reklame.

Den tredje hopper på trampolina,

mens den fjerde gjør lekser.

Mor sitter i en haug med skittentøy bak døra på vaskerommet - eller ved pc'en og blogger,-

og far slår plenen.

Det lille mini-mennesket rusler fra den ene til den andre.

Tar med seg leketraktoren. Kaster den fra seg til fordel for en ball.

Spør om kos. Vil låne en blyant. Roper på kaninen.

Prøver som best han kan å holde det samme tempoet som resten av familien.

I dag fikk han være med storebror og lappe sykkelen .

Oh, lykke!

Hjulet går jo rundt.

Og det brukes verktøy!

Finnes knapt noe bedre.

Når det i tillegg er vann inkludert i arbeidet, er lykken fullkommen.

Men alt er ikke bare lek og moro.

Plenen må jo også klippes!

Og den er stor.

For de små beina med den lange shortsen.

Men når man tar hele dagen i bruk - så kommer man rundt.

Og jeg?

Jeg har nytt solstrålene.

Gitt blomsterbedene en ansiktsløftning.

Kjent gleden over fargeprakten,

over duften av nyutsprunget hegg,

over å kjenne gresstråene kile mellom tærne

- og gleden over at det fortsatt er lenge til St.Hans.

Jeg kjenner med hele meg at sommeren er her,

og tenker at lykke-opplevelsene kommer tettere

på denne tiden av året.

Det skal liksom så lite til.

..og ute på klessnora vogga i vind....

Pentøyet har da virkelig fått lufta seg i vår!

For 3. gang på like mange uker henger hvitskjortene og bundadsskjortene til tørk i vårsola.

For å bli brukt enda to helger til :-)

Vel overstått!

Det er dagen derpå - og vi har hatt tid til å fordøye minnene. Strålende minner fra en strålende dag - med en strålende fornøyd konfirmant.

Godt fornøyd med borddekkingen også. Delikat og rolig - i et nydelig rom. Små, blå stemor som bordpyntpynt. Bordkortene var laget som små bøker, med Harry Potter-sider inni. Sier MYE om konfirmantens interesse for bøker. Når man er gift med en med kokkeutdanning, blir også anretningene svært så delikate :-)

Dagen i dag har vi tilbrakt i hagen - med masse små og store venner som har hjulpet oss og spise opp kakene.

I tillegg har vi utforsket en av konfirmasjonsgavene; et Lumix kamera med 12 Mega pixler. Utrolig bra - se disse makrobildene:

Blomstene er krystallklare på bildene -selv de små "trådene" på stilken er synlig. Imponerende!

I tillegg har kameraet en utrolig kul funksjon; nemlig "stretch high" og "slim high". Du kan altså ta bilder som blir dratt i bredden eller høyden Bildene under er tatt på samme sted, med samme avstand. Morsomt, ikke sant?

Her er for øvrig funksjonen satt tilbake til "normal":

Jeg ser jo umiddelbart for meg utrolige muligheter med denne funksjonen. Selv vil jeg stort sett alltid bli avbildet med "slim high". Med mine 1,62 på strømpelesten vil en viss dragning oppad og nedad gi et mye mer elegant bilde av meg, tror jeg. Imidlertid vil min høye mann bli enda høyere ved min side - med mindre vi photoshopper oss sammen, han i "normal"-funksjon, jeg i "slim high".

"Stretch high" derimot, kan jeg gjerne bruke på unge blonde jenter som vi treffer på badestranda, i parken eller andre steder hvor mannlige øyne lett fester seg på andre ting enn sin kone. Jeg kan ta bilde av dem, for senere å kunne dokumentere at det kun er inne i hodet på menn disse jentene er høye og flotte. I virkeligheten (dokumentert med kameraet) er de korte butte. Akkurat som kona :-)

Store tanker

I går kom de store tankene. De store tankene om konfirmanten vår. Og nå mener jeg ikke store svulstige tanker om hvor flott ung mann han er blitt (selv om jeg også kunne tenkt mange store tanker rundt det), nei jeg mener de store tankene om livet.

Veien fra da han var den minste, - som holdt i store hender. Da kosefilla var det eneste vi ikke måtte glemme når vi reiste bort. Da dokkestua kom på plass. Da han rakk opp til pianoet første gang. Den lange veien dit han er nå.

Vi har oppdratt ham hele veien. Prøvd å gi videre viktige verdier; noe å tro på, engasjement, solidaritet - gitt ham trygghet, selvstendighet, kjærlighet. Og han har gitt like mye tilbake. Det finnes ikke noe større enn å sette et liv til verden, nærmere skapelsen kommer vi ikke. Så får vi ta del i dette livet, tett på gjennom hele barndommen. Ikke fullt så tett på i ungdommen. Og ut på andre siden kommer en ung mann. Som vi håper har den ryggraden vi ønsker han skal ha.

Jeg gleder meg til i morgen! Til å være konfirmantens mor - og til å dele den store dagen med ham :-)

Det nærmer seg...

Varmen kom i dag og jeg kjenner med hele meg at den store konfirmasjonsdagen nærmer seg. Stressa? Nei, ikke det grann, faktisk.

Bare gleder meg.

Konfirmanten selv er opptatt med tentamener og Natur & Ungdom.

Barn og kjæledyr nyter varmt vær og hageliv.

Selv nyter jeg fargene som dukker fram i hagen

- naturen i finstasen sin.

Og til slutt: Jeg er ikke helt på hæla lenger.

Bordkort, servietter og bordpynt kommer sakte men sikkert på plass.

Og hadde det ikke vært for at denne kvelden har gått med til å prøve å få minstemann til å sove, så hadde jeg nok også blitt ferdig med diktingen...

Den store dagen!

Da er den store dagen over - og fire av fem barn er i seng med et smil rundt munnen. Bena verker og joggebuksa føles vektløs rundt midjen! Akkurat slik det skal være :-)

Dagen begynte fint, men allerede før avgang til gudstjenesten tidlig i morges kom vi litt skjevt ut. Strikkebunaden til minstemann, som er arvet etter eldstemann, satt som et skudd. Lua, derimot, hvor var den? De røde østerdalsluene hadde vi jo opptil flere av.... Til slutt dukket det opp en variant. Litt liten, men det fikk gå. Sjarmerende nok :-)

Det endte med at vi kom heseblesende ut i første salme, og siden det var fullt på de bakerste radene, endte vi opp med å toge helt fram til andre rad. Jada...

Etter kirkegang gikk det slag i slag. Skoletog, som vi greide å vinke til hele tre ganger, barnehagetog, og deretter 17.mai-arrangement på barneskolen. De to minste var slitne allerede her, og fikk sitte sammen i vogna. Til stor glede - inntil et minutt etter at dette bildet ble tatt. Da endte de begge i bakken, med en snublende far og en vogn som truet med å bikke over dem begge. Gikk heldigvis bra etter litt kollektiv gråt og trøst. Pølse-og isspising gikk forsåvidt greit for seg, inntil minstemann slo munnen mot et hjørne av en pult og begynte å blø i munnen. Artig når det bare er mor som skal trøste - og hun har hvit bunadsskjorte...

Resten av dagen har vi tilbrakt i hyggelig vennelag, med rundt 50 barn og voksne! Felles matbord, 17.mai-quiz og tradisjonelle stafetter rundet av en herlig dag.

Fireåringen oppsummerte med at 17.mai på ordentlig hadde vært enda bedre enn hun hadde trodd på forhånd - og den som vet hvor skyhøye forventninger en fireåring kan ha, skjønner hvor bra denne dagen har vært :-)

Vis meg din vedstabbel - og jeg kan si deg hvem du er :-)

Ved sier mye om folk. Ikke bare om de har peis eller ikke - nei jeg snakker om hvordan de lagrer veden sin! Jeg lærte dette av en venninne for noen år siden, og har lagt merke til hvor mange ulike måter det er - og hvor mye rekreasjon og terapi det er i å kløve og stable ved.

Dagens bloggeinnlegg er en billedkavalkade over familiens vedstabling forrige uke.

Det fine er at alle kan hjelpe til...

...hver på sin måte :-)

Fra kaos til kontroll - uten mors innblanding!

Og resultatet blir et smykke på gårdsplassen :-)

Nyttig på nett?

Konfirmasjonen nærmer seg med stormskritt, og avgjørelsene og gjøremålene står i kø om dagen:

• hvor får man tak i dress til konfirmanten som er lang nok i både armer og føtter nå rett før 17.mai?
• hva skal jenta på 10 ha på seg, hun som ikke lenger har bunad?
• hvilke venner skal konfirmanten gi gave til?
• hvor mange kaker trenger vi/vil vi ha?
• hvor får man tak i gode jordbær på denne tiden av året?
• har vi nok hjelp på kjøkkenet?
• kan desserten lages to dager før?
• hvordan skal jeg bli kvitt de to minste barna dagen før?
• hvem tar Punktumet på halvannet år mens resten er i kirka?
• osv osv osv....
  

Så var det dette med bordkort, taler, sanger.... Jeg surfer litt på nettet - og hva finner jeg? Jo ferdigskrevne taler og sanger som bare kan lastes ned. Fulle av generell svada som passer til enhver konfirmant fra enhver mor eller far. Bare å putte inn riktig navn. Makan til nonsens! Kanskje til god hjelp for noen, men defintivt ikke for meg. For hvor vanskelig kan det være, da? Tja, det vil vise seg. Godt vi har en langhelg foran oss - med innevær i vente. Gode, stille stunder med kaffekoppen kan gjøre underverker. Én god idé er det som skal til! Jeg ber ikke om mer. Én god idé formerer seg gjerne, blir til flere - og da er vi der plutselig!

Ønsk meg gjerne lykke til - jeg skal holde dere oppdatert!

Morsomt dikt

Fant dette diktet av Arne Paasche Aasen på nett i helga, og måtte smile av snerten i det. Det er skrevet i 1946.

FRISKE BLOMSTER

Friske blomster i min vase
hver en dag jeg kommer hjem.
Jeg går bort til skrivebordet
der jeg stolt beundrer dem.

Hun er makelös min kone...
Slik en omsorg gjør meg kry.
At hun elsker meg, vær sikker,
bare det kan det bety.

Triste regninger i bunker
fra Herr blomsterhandler Dal.
- over fem og sötti kroner -
Herre-gud, hun gjör meg gal!

"At du elsker meg, min kone,
det er godt og vel og bra -
men så blodig dyre kjærtegn
vil jeg aldrig mere ha..."

Kan du gjette hva hun svarte?
Det tok knekken helt på meg:
"Det er blomstene jeg elsker,
det er blomster...ikke deg."