Hva er det som gjør at det å komme til Paris kjennes så behagelig?
Det er mye folk, mye biler, mye lyd,
- men likevel så velsignet behagelig!
Jeg tror det handler om pariserloffene. Som faktisk bæres under armen.
Og om lydene fra Latinerkvarteret.
De vi våkner til i leiligheten vår.
Lyden av lokalbefolkningen som bor i dette lille smuget.
Jeg har sett ut på dem,
der jeg har sittet i vinduskarmen med morgensola i ansiktet
og en kopp varm te og kjeks med Brie i hånda.
Fantastisk for en fembarnsmor å nyte roen og samtidig høre mylderet.
Jeg tror også det behagelige med Paris er luktene.
Lukten av ost og stekt kjøtt.
Det er annerledes, men samtidig behagelig.
Som parisernes vesen; tilstede, men ikke påtrengende.
Men aller mest handler Paris om alt det store vakre.
Ofte kan jeg kjenne at store bygg kan være mer vulgære enn vakre.
Slik er det ikke i Paris.
Ta for eksempel Pantheon.
En enorm basilika, som senere ble gjort om til et nekropolis,
der storhetenes levninger ligger begravet.
Jeg ble overveldet av kuplene.
Og de enorme maleriene.
Og mosaikken.
Alt sammen så utrolig vakkert!
Like så er det med Sacré-coeur.
De hvite kuplene troner over Paris by
og utstråler ro og eleganse.
Og utsikten derfra er uslåelig.
Paris - en hvit by i sensommerdisen.
En får sett noen av storhetene i løpet av en langhelg.
Men jeg vet det er mye igjen.
Det får bli en annen gang.
Men at de vet å bruke linjer og buer som gir ro i sjelen,
det er helt sikkert.
Noe av det som vil sitte igjen hos meg etter denne turen,
er at jeg har hatt blikk-kontakt med Mona Lisa
og sett Venus fra Milo.
Jeg har altså vært i Louvre
og til og med latt med glede av de gode linjene i takvinduene der.
Og nok en gang har jeg latt meg fascinere av Eiffeltårnet
Som rager som et stort Meccano-tårn i dagslys,
men som om kvelden skifter ham,
og blir til en vakker lysfontene,
som er god å feste blikket på.
Og i morgen går turen til Versailles.
Et estetisk opplevelse det også,
selv om det ligger en forferdelig historie
og mye blod, svette og tårer bak.
Mer om det en annen gang!
Au revoir!
