Om å nå et mål - for liten og stor

Noen ganger føler man seg full av mot - og synes man kan klare alt. Målet langt der framme er innen rekkevidde, og selv om du ikke har oversikt over hva som kan dukke opp underveis - så går du for det likevel. Ikke minst fordi du vet at det venter anerkjennelse på andre siden.

Men det skal ofte lite til før motet ikke kjennes så sterkt lenger. Allerede før du har startet angrer du, og finner masse å prate om og mye annet å fokusere på for å få tankene over på noe annet.

Til slutt er det ingen vei tilbake, - og det er bare å legge i vei. Utfordringene som dukker opp underveis må håndteres når de kommer, og selv om det fortsatt er lenger vei fram til målet enn det er tilbake til utgangspunktet - og selv om det ofte kan være fristende å snu og gi opp - så gjelder det å ikke miste målet av synet.

Etter mye jobbing og overvinnelser underveis, er målet endelig rett rundt hjørnet. Det er lov å kjenne lettelse og stolthet - og det er lov å puste lettet ut.

Vel framme kan følelsene slippes løs; Jeg greide det! Anerkjennelse fra andre varmer liten og stor, uansett alder, - men aller mest varmer anerkjennelsen fra deg selv. Du greide noe du var usikker på om du ville greie, du angret deg flere ganger underveis, men du fortsatte ufortrødent videre. Det er den eneste måten å nå målet på; stadig å fortsette, stadig beholde troen på å lykkes.