Klemt tid?

Å se dagene som det de er

og ikke bare som en nedtelling til noe som kommer,

skaper ro

og er tvingende nødvendig for å være tilstede her og nå.

Tidsklemma,

som alle snakker om,

sier noe om at vi er klemt mellom noe.
Mellom noe som er gjort og noe som skal gjøres.

Hva gjør det med vårt syn på her og nå?

Som fembarnsmor

vet jeg alt om å ha det travelt.
Jeg vet alt om glemmeboka

om trege barn og

møter som kolliderer.

Men hva gjør vel det,

så lenge jeg tar meg tid

til å oppleve femåringens spede leseforståelse

(som er like fantastisk med hvert barn!)

til å se og fotografere høstens første farger i hagen

(samtidig som jeg kaster et blikk på tomatene,

som ikke akkurat har blitt røde og lekre av alt regnet!)

til å lage fiskegratengen fra bunnen av

(sånne enkel utgave hvor man ikke trenger dele eggene!)

og til å sette meg ned å blogge,

slik at jeg faktisk tvinger meg selv til å sette ord

på de flotte hverdagene mine.