Stormøte i storfamilien

Om livet av og til kunne føles kaotisk når barna var små,

så er det ingenting mot hvordan det føles nå når de fleste av dem er blitt store.

Vet dere; de gjør sine egne avtaler!

Sine egne valg!

Og flott er det! Bevares!

Det er bare det at det er jo jeg som er strategen i familien,

som har den fulle oversikt, - og som til enhver tid vet

hvem som må være hjemme med de søte små

og hvem som skal lage og spise middag hvor og når,

hvem som skal kjøres hvor og når

og hvem som kommer seg dit på egen hånd.

Denne høsten har det krasjet flere enn én gang.

Ting har rett og slett ikke gått i hop.

Løsningen har blitt at vi hver søndag har

STORMØTE I STORFAMILIEN.

Gjerne rundt middagsbordet eller en annen egnet anledning.

Hvert familiemedlem finner det de måtte ha av kalendere

og alle legger frem sine planer, forteller om de har prøver på skolen etc.

Vi avtaler hvem som skal lage middag når.

Mor ajourfører familieplanleggeren

og er det noe som ikke går i hop så løses det i fellesskap.

For oss er dette helt genialt og nødvendig.

På denne måten går vi med åpne øyne inn i en ny uke.

Vi vet mer om hverandres hverdag,

og kan på den måten både vise mer hensyn

og vite når vi må stålsette oss til en "kaos-dag".

I dag blir det nytt stormøte.

Jeg vet det trengs. De neste ukene er mer enn travle nok.

Både på skole, hjemme og fritid.

Men det skal vi greie :-) Bare vi er forberedt!

Selvgjort er velgjort!

Veldig stilig,

å gå i garnbutikken,

velge akkurat de fargene en liker best,

- og så hekle ei lue sjøl, akkurat slik en liker best!

Her ser dere høstferiens resultat :-)

Flinke og fornøyde barn!

Det virkelig gode liv :-)

Vi er hjemme igjen fra en deilig høstferie på hytta.

Dager da ting blir som de blir, bare fordi vi vil det.

Dager da alle har tid - hvis de vil det.

Og det vil de.

Denne høstferien har vært full av deilig tid!

Så mye tid, at når 11-åringen spør om hun kan få prøve ut nye oppskrifter,

så får hun det :-)

Dermed har hun disket opp med

gulrot-rundstykker,

fylte piroger

hjemmebakte naan-brød

og yoghurt-kake!

Alt smakte nydelig,

- og ingen er stoltere enn en 11-åring som får skryt for sin matlaging :-)

Pirogene ble attpåtil servert to dager,

etter stor etterspørsel fra resten av familien.

Og den første snøen falt en natt.

Den lå akkurat lenge nok til at de to minste fikk kjenne på den,

- og smake på den

- og kjenne gleden over snø igjen!

Nå er vi klare for nye travle tider.

Det nærmer seg tiden for at de eldste skal være

struts, elefant og apekatt store deler av døgnet i et par uker.

Og da er det godt med oppsparte krefter for noen og enhver :-)

På terskelen til voksenlivet...

Nå er hodet mitt fullt

- av all mulig informasjon

om alle mulige valgmuligheter

som finnes på alle mulige videregående skoler i Hedmark!

Har vært på foreldremøte i 10. klasse

- og kjenner at dette er neimen ikke lett!

Hverken for oss foreldre

eller 10.klassingen.

Det er store valg som skal tas...

Den andre siden av bordet her hjemme

har vi fireåringen som akkurat har lært seg å si rrrrrrrrrrrr,

-slik at "Per leker med brødskiva si!"

blir til "Perrrrrrr lekerrrrrr med brrrrrrrødskiva si!"

Ja, ja....slik er livet i det gamle gule huset om dagen....

Og snart er det høstferie!

Yohooo!

Skjønner ikke hvorfor det blir understreket her, men.....?

Da kan vinteren bare komme!

Med 40 % på Pierre Robert på Coop,

greide jeg ikke holde meg :-)

Ulltøy til både den ene og den andre havnet i kurven,

blant annet ull-buff til lillesøster og ull-lue til lillebror.

Og hvilken glede de viste!

Middag, barne-tv og kveldsstell,

med ull på hodet!

Ikke no' problem, det :-)

Så her begynner vi å bli klare for kulde og vinter.

Høyt henger de - og søte er de!

I dag har vi vært på plukke-plommer-tur.

På Nes på Hedemarken.

Når en bor på ei furumo i Elverum,

og er vant til at det kun er planter med hardførhet H7 som overlever vinteren

- da er det fantastisk å kjøre en liten time og komme til Nes.

Deilige solmodne plommer

fra gamle trær er fantastisk.

De er gode og søte,

- akkurat som de som spiser dem :-)

Jeg får så lyst til å være god gammeldags husmor på slike dager.

Sylte og safte.

Lagre vitaminene til vinteren

Men jeg er ikke det.

Jeg er en utearbeidende fembarnsmor

- med én fridag i uka.

Uansett; da jeg kom hjem lå denne boka i postkassa:

En smak av høst.

Med masse fine bilder - og oppskrifter.

Hm, kanskje det er noe der jeg kan greie å få til?

Selv om jeg ikke er en god gammeldags husmor?

Deilige, gnistrende høst!

Høsten har for alvor kommet til det gamle gule huset.

De siste dagene har bydd på

både helgrått silregn

og gnistrende høstsol.

Gjennomvåte små og store barn;

både på grunn av øsende regn

og på grunn av svette, - når det egentlig blir for varmt med lue.

I dag forsvant sommeren for alvor i vår hage.

Hengekøya ble hengt til tørk i høstsola.

Det samme ble trampolina.

Hagemøblene ble stuet vekk.

Og eplene ble høstet.

Høres kanskje vemodig ut.

Men det er det faktisk ikke.

Sommeren hadde sitt å by på,

men det har jammen høsten og!

Med fårikål og grønnsakssuppe,

strikketøy og mørke kvelder.

Jeg er glad i årstidene.

Glad i skiftene,

og synes det er deilig at det fortsatt er lenge til jul :-)

På to hjul i svingen

Husker du hvordan det var da du lærte deg å sykle?

Vinglingen med styret,

frykten for å falle,

gleden da du oppdaget at den voksne sto igjen langt der bak,

og at du faktisk hadde syklet et stykke alene?

Slike dager har vi i det gamle gule huset nå.

Lille storesøster har knekt koden,

og sykler og sykler...

...og sykler og sykler :-)

Lillebror vil også være med

men er for kort i bena til å greie å tråkke på pedalene.

Det løses lett.

Det er bare å løpe på tå

med sykkelen mellom bena :-)

Travle tider - og litt kos

I helga starter øvingen i Elverum Barnemusikkteater for alvor.

Alle de tre eldste er med, - og foreldrene er med og styrer i bakgrunnen.

For mitt vedkommende skal jeg sy kostymer i tre helger.

Veldig morsomt og sosialt,

- og ikke minst er det artig å ha et fellesprosjekt sammen med barna!

Heldigvis har vi familie som kan ta seg av de to attpåskattene slike helger.

De faller litt utenom tempoet i slike perioder,

- men har det riktig så bra når de blir "satt ut på legd" :-)

I alle fall; fram til premieren i november på "Ildbarna og den store strutsekrigen"

har vi en elefant, en struts og en apekatt i hus :-)

Tenkte jeg skulle dele et par oppskrifter med dere,

som hører hjemme denne helgen.

I går kveld, for eksempel, lagde jeg denne deilige osteblandingen,

perfekt til å ha på små salte kjeks:

1 boks Philadelphiaost

1/2 boks Creme Fraiche

finhakket paprika

finhakket vårløk

Bland alt godt :-)

Oppskriften fant jeg på bloggen Kjøkkentjeneste.

Et lignende tips skrev jeg om her.

Nå, på lørdag morgen, har jeg rørt sammen ei Skuffkake

som skal få være med på teateret i dag.

Jeg elsker den kaka, både fordi det er litt mat i den,

og fordi den er ferdig med en gang den tas ut av ovnen.

Ikke noe fyll eller annet dill :-)

SKUFFKAKE

2-3 egg

6 dl sukker

11-12 dl hvetemel

5 ts bakepulver

350 g smeltet smør

4 dl melk

Rør egg og sukker godt, før du har oppi resten.

Strø kanel og sukker over før steking.

Stekes 200 grader i 30 minutt

Ha en god helg!

Lua på - også på det lille rommet :-)

Fantastisk å være 2 og 4 år

og kjenne gleden over å ta i bruk lue igjen etter sommeren!

Lua er på - også inne.

Og når storesøster gjør ting på det lille rommet,

ja da er lillebror rask etter.

Og deltar villig i sangen som ljomer i veggene :-)

Se ting i perspektiv

På hytta har jeg en horisont å hvile øynene på.

Det er godt.

Det gir meg ro å kunne la blikket hvile på horisonten,

det er da jeg kan la tankene fly.

Fly fra blåne til blåne.

I Paris så jeg ingen blåner.

Men jeg så mange store åpne områder,

både utendørs og innendørs

som lot meg se ting i perspektiv.

Som var omkranset av gode, rette linjer.

De er gode på det i Paris.

Alt er så stort og massivt, og - symmetrisk.

I min egen hage ser jeg bare rett inn i nærmeste furulegg.

Da er det godt å være på steder hvor man ser litt lenger.

Enten det er i Paris - eller på hytta i Trysil :-)

Paris under huden

Hva er det som gjør at det å komme til Paris kjennes så behagelig?

Det er mye folk, mye biler, mye lyd,

- men likevel så velsignet behagelig!

Jeg tror det handler om pariserloffene. Som faktisk bæres under armen.

Og om lydene fra Latinerkvarteret.

De vi våkner til i leiligheten vår.

Lyden av lokalbefolkningen som bor i dette lille smuget.

Jeg har sett ut på dem,

der jeg har sittet i vinduskarmen med morgensola i ansiktet

og en kopp varm te og kjeks med Brie i hånda.

Fantastisk for en fembarnsmor å nyte roen og samtidig høre mylderet.

Jeg tror også det behagelige med Paris er luktene.

Lukten av ost og stekt kjøtt.

Det er annerledes, men samtidig behagelig.

Som parisernes vesen; tilstede, men ikke påtrengende.

Men aller mest handler Paris om alt det store vakre.

Ofte kan jeg kjenne at store bygg kan være mer vulgære enn vakre.

Slik er det ikke i Paris.

Ta for eksempel Pantheon.

En enorm basilika, som senere ble gjort om til et nekropolis,

der storhetenes levninger ligger begravet.

Jeg ble overveldet av kuplene.

Og de enorme maleriene.

Og mosaikken.

Alt sammen så utrolig vakkert!

Like så er det med Sacré-coeur.

De hvite kuplene troner over Paris by

og utstråler ro og eleganse.

Og utsikten derfra er uslåelig.

Paris - en hvit by i sensommerdisen.

En får sett noen av storhetene i løpet av en langhelg.

Men jeg vet det er mye igjen.

Det får bli en annen gang.

Men at de vet å bruke linjer og buer som gir ro i sjelen,

det er helt sikkert.

Noe av det som vil sitte igjen hos meg etter denne turen,

er at jeg har hatt blikk-kontakt med Mona Lisa

og sett Venus fra Milo.

Jeg har altså vært i Louvre

og til og med latt med glede av de gode linjene i takvinduene der.

Og nok en gang har jeg latt meg fascinere av Eiffeltårnet

Som rager som et stort Meccano-tårn i dagslys,

men som om kvelden skifter ham,

og blir til en vakker lysfontene,

som er god å feste blikket på.

Og i morgen går turen til Versailles.

Et estetisk opplevelse det også,

selv om det ligger en forferdelig historie

og mye blod, svette og tårer bak.

Mer om det en annen gang!

Au revoir!