Det gode liv - eller å være god på livet

Tida flyr, sier vi.

Og tenker på at fredag plutselig er der 

selv om det var mandag i går,

og at hjemmet bare er et møtested

mellom alt som skjer. 

Så gleder vi oss til feriene. 

Da vi senker vi skuldrene og 

lever det gode liv. 

På hytta, for eksempel, lever vi det gode liv. 

På hytta har vi tid.

Til morgenstunder i senga,

til at minsten får hjelpe til med oppvasken,

tid til å lese.

Alene - eller for hverandre. 

På hytta er vi mer ute enn ellers. 

Nesten uavhengig av vær.

Men litt avhengig av hvor spennende boka er.

På hytta føler vi oss urnorske. 

Lykkelig for hvert stavtak og 

gleden stiger i takt med de røde rosene i kinnene. 

Dagene på hytta er uvurderlige.

Men det er jammen hverdagene også.

For selv om de farer av sted,

så prøver jeg å nyte.

Nyte travle ungdommer 

som bruker masse tid utenfor heimen med engasjement 

og ønske om å forandre verden. 

Nyte diskusjonene rundt middagsbordet,

treåringen som dresser seg opp til å gå i barnebursdag

og alle små og store samtaler som popper opp til ulike tider. 

Uten de travle hverdagene

ville ikke dagene på hytta blitt så spesielle.

Uten de travle hverdagene 

hadde vi ikke kjent så intenst på ro og samhold.

Lenge leve hverdagene.

Og lenge leve det gode liv på hytta!

27 blå = innekos!

I dag viser gradestokken 27 blå grader 

- og dermed reduseres antall aktiviteter å fylle dagen 

med til det som kan foregå innendørs. 

Tror vi beholder pysjen på ekstra lenge i dag.

Koser oss. 

Største minstejenta har litt sånn førstejuledagsfølelse i dag. 

Hun hadde barneselskap i går (blir 6 år om to dager)

og masse morsomme ting ligger på gavebordet og venter :-)

Mine planer begrenser seg til 

kaffe, avis,

kanskje invitere vaffelgjester

og sikkert Grand Prix og ikke minst Gullfisken i kveld. 

Og min nedtelling er helt lik som snart seksåringens;

om to dager kommer mannen hjem fra to uker i Malawi. 

Da tettes veggen i familien igjen

og vi er flere om å bære ved og fylle parafin :-)

Endelig...

...kom vi oss på hytta igjen. 

Det deiligste sted,

der glamour, nachspiel, møkkamenn 

og andre impulser fra verden der ute

ikke tar like stor plass. 

 Kun oss selv,

og det fantastiske vinterlandskapet utenfor vinduet. 

Og nå er vi akkurat passe klare

til ei ny uke :-)

God jul!

 Med disse bildene fra julaften morgen 

vil jeg ønske dere alle 

en riktig god jul!

Senk skuldrene,

ikke bry deg om det du ikke rakk,

send noen jule-sms'er

eller ta en juletelefon til noen som vil bli ekstra glad for det. 

Nyt en god kopp kaffe

og kjenn julefreden senke seg :-)

Og så greier jeg ikke la vær' å skryte litt;

amaryllisen kjøpte jeg som løk i Amsterdam i oktober,

- og i dag (!) står den i full blomst.

Hva gir du meg?

Snakk om timing!

God jul!

La englenes tøfler ligge

Kunsten å føle seg effektiv før jul,
er å skrive så detaljerte lister
at det blir mange kryss på kort tid :-)

I tillegg må du prioritere
hva som er viktig for deg for at julefreden skal senke seg.
For min del gjør det godt å rydde i bunkene og krokene
- i alt som samler seg i hauger i løpet av et år.

Lodottene kan ligge for min del

- tenker at de er englenes tøfler :-)

Ha en fin innspurt, du også!

Deilig peppermyntekonfekt

Er du av de som elsker After Eight?

Da er dette julegodtet for deg :-)

Fantastisk peppermyntesmak

som kiler i smaksløkene.

Enkelt er det også:

500 g melis

2 små eggehviter

2 kn Tragant (fås kjøpt på apoteket)

4-6 dråper peppermynteolje

Bland alt til en fast deig og trill små kuler.

Pynt med en liten sølvkule

- og vips; verdens lekreste og godeste konfekt!

Tenkte også å minne dere om

seigfigurene som jeg skrev om i fjor.

De er også av det faste man finner på

serveringsfatet her i julen :-)

Dagen med lys og fred

Luciadagen nærmer seg slutten

og nok en gang slår det meg hvor fredfull denne dagen er,

midt i all julestri.

Det er umulig

å ikke bli fylt av fred og mildhet

når Luciatoget nærmer seg.

Hvitkledde barn med stjernehatter på skjeve

og kløende glitter i håret.

Syngende på den melodien vi selv sang da vi var små.

Historien om den milde Lucia

som satte en krans av lys på hodet

for å kunne bruke hendene til å bære mat

til de som måtte leve i skjul

for det trodde på.

Det er vakkert, det er rørende

- og det er en god dag til ettertanke og ro.

Luciadagen gir oss en liten lomme av renhet og lys i advent,

før vi igjen kan vende blikket mot de mer trivielle aktivitetene

vi føler vi må gjøre nettopp på denne tiden av året.

Håper du også har hatt en fin Luciadag!

Englesang så nær

Jeg liker engler.

Engler må være noe av det vakreste som finnes.

"Du er en engel", sier vi

- og finere komplement finnes ikke.

Engler kommer med det gode budskap.

De daler ned i skjul,

og dukker plutselig opp

hjemme hos Maria

eller ute på gjetermarken.

Synger vakkert og passer på alt og alle.

Jeg har en del engler blant julepynten min.

Og i forrige uke dalte to til ned i handleposen.

Nå henger de og glitrer i tusmørket

og ønsker dere alle en god andre søndag i advent!

Pyntjuletreet.no

Advent er så vidt sparket i gang

og i bloggeverdenen myldrer det av bilder av

adventsstaker og adventsstemning.

Selv fryder jeg meg over at vi i år har

den lengst mulige advent det går an å ha;

siden julaften er på en lørdag.

Fortsatt nesten en uke til jul når vi tenner det fjerde lyset.

Neste år derimot, gjør vi det på selveste julaften.

Bare vissheten om denne ekstra uka

gjør at stresset ikke har tatt meg enda.

Jovisst har det kommet fram adventsstake i heimen her også,

til og med julemusikken er i full gang,

- men det er også det hele så langt.

Tenkte heller jeg skulle fortelle dere om en gyllen mulighet

til å gi et bidrag til andre, nå i adventstiden!

Bistandsorganisasjonen FORUT har lansert nettstedet pyntjuletreet.no,

hvor du både kommer i julestemning og gir et bidrag.

Ingen dum kombinasjon,

for oss om bruker rikelig med penger på oss selv

og våre nærmeste i disse tider.

Klikk deg inn på pyntjuletreet.no, du også!

En ekte nisseglede å bidra med, nå i advent :-)

Prinsesse for en dag....

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var prinsesse.

Eller kronprinsesse.

Slik at noen fant ut at de skulle lage et tv-program om meg

og intervjue folk rundt meg.

Om meg.

Håret mitt skulle være nydelig dandert

og sminken skulle være akkurat passe naturlig, men samtidig skinnende.

I sånne program må jo alle si de positive tingene.

Mannen min, vennene mine, foreldrene mine,

svigerforeldrene mine, kollegene mine;

- alle måtte sette ord på noe fint.

Ah! Det hadde vært deilig!

Litt sånn som det var i bryllupet.

De av oss som har vært så heldige å gifte oss,

fikk jo høre mange fine ord i der.

Både fra den ene og den andre.

Det er ikke det.

Det er bare det at det er så lenge siden!

Hvor blir alt dette av i hverdagen, liksom?

Finner vi ordene bak kleshaugene, oppvasken og møtene?

Joda, de er der.

De burde nok bli trukket fram oftere enn de gjør,

men de er der.

De er der i anerkjennende blikk,

støttende smil,

klapp på skulderen og små, hyggelige kommentarer.

Det er en uke til advent.

Planen er at mannen og jeg også i år

skal ha felles adventskalender, slik vi hadde i fjor.

I den skal det florere med gode ord i år.

Gode ord og gode ting :-)

Ha en fin uke!

Den siste mohikaner - og den søteste!

Dette var det jeg fant

da jeg skulle se om de to minste hadde sovnet i kveld.

Lillemann hadde tatt med seg dyne, pute

- og - av alle ting - indianerfjær

og krøpet opp i lille storesøsters seng.

Med rompa i været sov han

som bare en trygg liten indianergutt kan.

Og ikke hadde jeg hjerte til å flytte han tilbake.

Den lille tapre indianerguttten

skal få sove der og passe på storesøster

til i morgen tidlig :-)

God natt!

Tilbake til normalen

Vi skriver midten av november.

Det er mandag morgen, noen få minusgrader og sol.

Siden hele familien har vært borte i helga,

er det fortsatt noenlunde ryddig og rent i huset.

Jeg har nettopp spist to mandariner

og kjenner meg både fredelig til sinns og klar for en ny uke.

Ganske ulikt slik det har vært de siste ukene....

At fembarnsforeldre med to fulle jobber har mye å gjøre,

er hevet over en hver tvil.

Når tre av barna i tillegg er med i barnemusikkteater

som øver intensivt fra august til november,

og som har foreldreinnsats i stedet for medlemskontingent,

- ja da blir det i overkant mye,

selv om jeg er dreven i gamet :-)

Nå er imidlertid fire suksessfulle forestillinger over,

det kan igjen konstentreres om lekser, tentamen og pianoøving.

Nudler og Rett i koppen byttes ut med middag rundt kjøkkenbordet

og mor og far har sågar vært på kjærestetur til Bergen

for å hente seg inn igjen og ha tid til hverandre.

Kort sagt - familielivet er i ferd med å vende tilbake

og det er godt :-)

Det betyr også roligere dager for de minste,

og i dag nyter jeg og minsten en rolig fridag.

Er til og med bedt bort på formiddagsmat.

Koselig.

Må bare bygge ferdig tårnet først.

Og få av pysjen :-)