mandag 26. september 2011

Klemt tid?

Å se dagene som det de er
og ikke bare som en nedtelling til noe som kommer,
skaper ro
og er tvingende nødvendig for å være tilstede her og nå.

Tidsklemma,
som alle snakker om,
sier noe om at vi er klemt mellom noe.
Mellom noe som er gjort og noe som skal gjøres.
Hva gjør det med vårt syn på her og nå?


Som fembarnsmor
vet jeg alt om å ha det travelt.
Jeg vet alt om glemmeboka
om trege barn og
møter som kolliderer.

Men hva gjør vel det,
så lenge jeg tar meg tid

til å oppleve femåringens spede leseforståelse
(som er like fantastisk med hvert barn!)

til å se og fotografere høstens første farger i hagen
(samtidig som jeg kaster et blikk på tomatene,
som ikke akkurat har blitt røde og lekre av alt regnet!)

til å lage fiskegratengen fra bunnen av
(sånne enkel utgave hvor man ikke trenger dele eggene!)

og til å sette meg ned å blogge,
slik at jeg faktisk tvinger meg selv til å sette ord
på de flotte hverdagene mine.

mandag 19. september 2011

Om å nå et mål - for liten og stor



Noen ganger føler man seg full av mot - og synes man kan klare alt. Målet langt der framme er innen rekkevidde, og selv om du ikke har oversikt over hva som kan dukke opp underveis - så går du for det likevel. Ikke minst fordi du vet at det venter anerkjennelse på andre siden.







Men det skal ofte lite til før motet ikke kjennes så sterkt lenger. Allerede før du har startet angrer du, og finner masse å prate om og mye annet å fokusere på for å få tankene over på noe annet.









Til slutt er det ingen vei tilbake, - og det er bare å legge i vei. Utfordringene som dukker opp underveis må håndteres når de kommer, og selv om det fortsatt er lenger vei fram til målet enn det er tilbake til utgangspunktet - og selv om det ofte kan være fristende å snu og gi opp - så gjelder det å ikke miste målet av synet.






Etter mye jobbing og overvinnelser underveis, er målet endelig rett rundt hjørnet. Det er lov å kjenne lettelse og stolthet - og det er lov å puste lettet ut.









Vel framme kan følelsene slippes løs; Jeg greide det! Anerkjennelse fra andre varmer liten og stor, uansett alder, - men aller mest varmer anerkjennelsen fra deg selv. Du greide noe du var usikker på om du ville greie, du angret deg flere ganger underveis, men du fortsatte ufortrødent videre. Det er den eneste måten å nå målet på; stadig å fortsette, stadig beholde troen på å lykkes.




mandag 5. september 2011

søndag 4. september 2011

Garasjebursdagsparty!


Når mellomstejenta har bursdag midt i juli,
har det en tendens til å bli utsettelse av barnebursdag.
I år som i fjor rakk det bli september før vi fikk feiret ferdig,
men hva gjør vel det?
Når venninna har bursdag i november,
bestemte de seg like godt for å feire sammen,
to måneder på etterskudd og to måneder på forskudd.

Vi tok sjansen på å invitere til hagebursdagsparty
men den gang ei.
Dråpene kom, så da ble det istedet
garasjebursdagsparty.
Noe helt nytt - og veldig populært,
etter stemningen å bedømme.


Og, i motsetning til i juli,
så har gjestene på seg gortex-sko og allværsjakker,
så da ble det
rognebærkrig, boksen går og limbo
i hagen i gråværet,
før kakene kom på bordet.


Etter bursdagen forsvant alle bort i sentrum
for å få med seg TV2's opptak til Ønskedrømmen.


Og jeg?
Jeg kostet garasjegulvet for rognebær og kakesmuler
og tok fredagskvelden i et ryddig og fortsatt rent hus,
og var veldig fornøyd med feiringen.