mandag 31. januar 2011

Giftiggrønn vorte og lilla pigger...

Men hvem er en karen med fæle klør?
Så fæle tenner har ingen sett før.
Han har knoklete knær, og klørne ute,
og en giftiggrønn vorte på sin snute.
Øynene gule og tunga stygg.
Og lilla pigger på hele sin rygg.

Å hjelp, ropte musa, jeg ser det jo!
Jammen er det en gruffalo!

Slik var morgenstunden i det gamle, gule huset i dag.
Gruffalo på lydbok og i vanlig bok.

En fantastisk bok - for barn i mange aldre.
Kjenner du ikke Gruffalo enda?
Løp og kjøp :-)
Anbefales av en erfaren mor og pedagog.

Og forresten; takk til Line i Gammafon,
som gav meg denne lydboka på Gave-og interiørmessa :-)

lørdag 29. januar 2011

Galleri Midthun blant de store!

Det lille galleriet vårt har stand på Gave- og interiørmesse på Lillestrøm i disse dager.
Spennende!



...og jeg har lært meg å blogge via mobil...inspirert av Pia :-) BlogBooster-The most productive way for mobile blogging. BlogBooster is a multi-service blog editor for iPhone, Android, WebOs and your desktop

fredag 28. januar 2011

torsdag 27. januar 2011

Alle trenger en trapp!

I vår familie er det lov å furte.
Det er lov å bli sint og gråte av trass.
Særlig når man er under skolealder, i alle fall.

Det er bare det at det er så slitsomt,
når denne gråtingen for eksempel kommer midt under middagsmåltidet.
Det blir så bråkete, liksom.

Vår geniale løsning på dette, er at da må man gå og sette seg i trappa.
Der, på det nederste trinnet, er det lov å gråte så mye man lyster.
Og når man er ferdig å gråte, og er i godt humør igjen,
- ja da kan man fortsette måltidet som om ingenting har hendt :-)

Dette har fungert i 15 år (ja, vi har faktisk hatt småbarn så lenge!)
- og det virker som om de små synes det er en grei ordning.
Det er godt å ha et sted hvor det er lov å være lei seg!

Dette ble aktualisert da vi kjørte til barnehagen i dag.
Karius og Baktus sto i cd-spilleren, og vi hadde akkurat fått med oss dramaet med tannlegen og boret og tetting av huset i hjørnetanna, da vi parkerte bilen.

Så hører jeg femåringen fra baksetet:

- Nå er de skikkelig triste!
Da burde de hatt et sted å bo....
-For da kunne de satt seg i trappa!


onsdag 26. januar 2011

Vil vi egentlig vite?

Leser i avisa i dag at Arbeiderpartiet ønsker å gi
rutinemessig ultralydundersøkelse til alle gravide kvinner allerede i uke 12.
Altså seks uker tidligere enn i dag.

Dette vil være med på å skape økt trygghetsfølelse og ro i svangerskapet,
er ett av argumentene.


Hm, dette er jeg skeptisk til, kjenner jeg.
Hva er det egentlig vi vil vite?
Jo, vi vil vite at vi bærer på et velskapt lite liv,
at alt er bra med den lille der inne i det varmen og mørket.
Hva gjør det med oss hvis vi får en annen beskjed?

Jeg tror at jo mer vi har mulighet til å finne ut,
jo mer utrygge vil vi bli.
For det vil sikkert alltid være mulig å finne ut enda mer.
Fosteret kan sjekkes fra alle bauer og kanter.
Jo mer vi vet, jo mer skjønner vi at vi ikke vet.

Da jeg fødte nr fire, fikk jeg tilbud om å være med på et forskningsprosjekt.
Det skulle tappes blod fra navlestrengen,
og ut fra det kunne det sjekkes om babyen var disponert for å utvikle diabetes
(så vidt jeg husker).
Jeg samtykket, og fikk senere brev i posten om at mitt barn ikke var disponert.
Ok, den er grei. Da vet vi det.
Så ble jeg sittende å tenke...

Hva hadde det gjort med meg, med familien, med barnet
hvis den motsatte beskjeden hadde kommet.
Ville vi hver dag gått og ventet på sykdommen.
Kanskje ville hun utvikle diabetes, kanskje ikke?
Ville vi egentlig vite?

Og hvis du får vite noe om fosteret ditt i uke 12...
...når du fortsatt sliter med morgenkvalme,
ikke har fortalt så mange om svangerskapet
og er full av hormoner som farer rundt i kroppen din,
- hvordan skal du da forholde deg til det du får vite?

Norge er et rikt land.
La oss også fortsatt være rike på mangfold og personligheter.
Menneskelig sett.
Strømlinjeformede samfunn høres ut som kjedelige samfunn.
La oss heller hegne om det og de som er annerledes.
Er vi ikke alle det?

tirsdag 25. januar 2011

Blodig alvor

I morgen skal blodet mitt godkjennes.
I blodbanken.

Spennende.
Fem barn og 20 år har gått siden forrige gang.
Minnes at jeg var attraktiv den gangen.
Håper det fortsatt står ved lag :-)

søndag 23. januar 2011

Å dele en yoghurt

Hva er vel bedre
enn å spise en youghurt til kvelds....

...og så dele resten med sin gode venn
på fire bein :-)

onsdag 19. januar 2011

Hva er det med denne katten?

Yes, vi har en vinner! Dette gikk jo, som på skinner!

Premien for raskeste tolking av ønskelista går til onkel i Oslo, og her er fasiten:

LOMELIKT = LOMMELYKT
MIKOFON = MIKROFON
KÅP = KOPP
MALESKIN = MALESKRIN
HLOKITIPESE = HELLO KITTY-PC
PIPI =PIPPI
KLÅKE = KLOKKE
HLOKITIKOLE = HELLO KITTY-KJOLE..

Etter å ha sjekket litt på nettet, ser jeg at både Hello Kitty-PC og Hello Kitty-kjole er lett match å få tak i.
Rosa og lekkert :-)






Hun kan til og med få eksternt tastatur til å freshe opp pc-en og lekkert smykke til å freshe opp kjolen.





Jeg må jo innrømme at hun tenker litt snevert,
når hun bare ønsker seg kjole og pc med denne favoritt-katten på.
Det finnes jo så mye mer!


For eksempel mobiltelefon og kamera.







For ikke å snakke om lekre
husholdningsartikler, som kjøleskap og symaskin.










Eller hva med en
brødrister, som til og med svir katta inn i brødskiva?

Kaffemaskin er lett å få tak i...








... sammen med lekkert utstyr til badet
og til mors negler!






Til og med far har katta tenkt på: Lekker boxer med matchende øl-flaske.
Hva gir du meg?






Ingrid trenger ikke fornye ønskelista si på mange år.
Her er det masse å ta av!

tirsdag 18. januar 2011

Bare 19 dager igjen...

...til hun blir 5 år!
Bare 19 dager.
Da er det bare å gå i gang med planlegging!
Det skal skrives ønskeliste...


...og liste over hvem som skal komme i bursdagen.
Og dette må henges opp på kjøleskapet,
så alle kan se det.
Hele tiden.
Ikke minst 4 1/2-åringen.
Som ikke kan se seg mett på de tydelige tegnene på at det nærmer seg bursdag!

Og herved er ønskelisten publisert også her.
Litt av hvert å velge i.
Førstemann som greier å "oversette" alt som står her, får en premie!
Helt sant!
(...og ingen som faktisk bor i det gamle, gule huset får være med i konkurransen...)


mandag 17. januar 2011

Fridag

I dag har vi fridag.
Jeg og de to små attpåskattene.
Fri fra barnehage og jobb, i alle fall.
Når det gjelder klesvask, matlaging, krangling, rydding og snømåking, derimot,
er det vel litt drøyt å bruke ordet fridag.

Uansett; vi har fri i dag,
og starter dagen med at mor "kjøper" seg enda mere fri :-)
Takk til barnevennlige pc-spill og apps til iPad.

Og: ja, ja, ja!
Til alle dere som lurer: vi har tenkt oss en tur ut etterpå :-)
Etter at mor er ferdig med kaffen, Aftenposten og blogging.

Ha en fin mandag!

søndag 16. januar 2011

Plutselig fjorten år!

Hurra!
I dag har vi hatt bursdag i det gamle gule huset.
Toer'n ble fjorten.


En stor merkedag.
Tja, kanskje ikke større enn da han ble tretten.
Eller når han blir femten.
Alle bursdager er jo store merkedager,
- men uansett en stor merkedag.
For bursdagsbarnet.

Og jammen meg også for mor!
Når man er småbarnsmor kan man ikke skjønne hvordan man skal takle å få tenåringsbarn.
Så merker man at man vokser med oppgaven.
Vokser i takt med eldstemann,
og er klar for både tannfelling, skolestart og stemmeskifte når den tiden kommer.

Eldstemann er førstemann.
Først ute med alt.
Hva da med toer'n?
Som bare er 20 måneder yngre, som henger med som best han kan,
men som aldri kan ta igjen eldstemann?
Ja, da skulle en jo tro at mor var godt forberedt og klar for å møte alle nye stadier.
Slik er det ikke.


For meg er det en større milepæl når toer'n blir fjorten.
Rett og slett fordi jeg hadde glemt å forberede meg på det.

I dag sitter jeg og kjenner på at også lillebror virkelig er blitt ungdom,
på at jeg plutselig har to veslevoksne gutter i gjengen rundt kjøkkenbordet.
Det kom så plutselig.
Men du og du så koselig.

Så utrolig koselig at man kan bli fjorten år,
- og fortsatt stråle over gavene man får,
gi spontane klemmer,
fryde seg over å ha et lite bursdagsselskap,
fryde seg over nysnø og god skøyteis,
- ja kort sagt; være mer opptatt av å nyte tiden enn av å være kul :-)

Glede seg til å bli voksen,
men samtidig være litt barn.

Hurra for verdens beste fjortis!
Hurra for Einar!

fredag 14. januar 2011

Smiiil!

Verden smilte til meg i dag!
Helt fra morgenen av :-)

I nattens mulm og mørke hadde noen malt smileys
rundt omkring i sentrum,
- og dette lyste i mot oss i morges på vei til barnehagen.

I begge rundkjøringene var det malt fire smileys
- en fra hver retning -
og alle innfartsveiene til sentrum var pent dekorert.

Uansett om det var aliens eller alminnelig dødelige som hadde utført det:
- Takk for at dere ga meg en god start på dagen :-)


tirsdag 11. januar 2011

En god barndom er ingen selvfølge...

I dag begynner en av de verste rettsakene i norsk historie i retten her i Elverum.
Overgrepssaken fra Alvdal, som har blitt rullet opp den siste tiden,
er så forferdelig at jeg tror ingen av oss utenforstående fullt ut kan forstå
hva disse barna er blitt utsatt for.

I sitt eget hjem, der de skulle finne all verdens trygghet,
har de blitt fratatt alt; kjærlighet, trygghet, - all sin barndom.
Det gjør vondt langt inn i sjelen å tenke tanken fullt ut.

Jeg har skrevet om dette tidligere.
Den gang gjaldt det frykten for pappa.
Denne gangen gjelder det også mamma.
Tenk dere det!
Å ikke en gang kunne krype opp i mammas fang og søke trøst...

Noe av det verste med saken er alle de som ikke så.
Hvordan kan barn i Norge oppleve så grufulle ting uten at voksne rundt slår alarm?

Min neste tanke blir da: Hvem er det JEG ikke har sett?
Hvem har sendt meg små, sarte signaler om at ikke alt er som det skal være,
uten at JEG har fanget det opp?

Vi voksne må alltid bry oss.
Vi må alltid være årvåkne for barna rundt oss.

Når jeg snur meg rundt og ser på mine egne barn,
ser jeg at de er heldige.
De har trygghet og kjærlighet, de har voksne som bryr seg.
Ikke bare oss foreldre, men også andre gode voksne.

I går hadde de to minste verdens beste fridag.
De bakte boller med mormor,
dro på aketur
og spiste nybakte boller og kakao i akebakken.
Finnes det noe bedre?

Skulle bare ønske alle barn hadde det like trygt og godt.....


torsdag 6. januar 2011

Lister og sånt

Det nye året er i full gang.
Hui, hvor det går!
Allerede en uke gammelt, og i dag fikk jeg endelig
kjøpt meg ny familieplanlegger.
365 tomme dager...

...kunne man jo innbille seg at det var.
Men det er bare en illusjon.
Ukene og månedene fremover er allerede godt fylt opp.

Med vaffelvakt på svømminga,
foreldremøter,
kveldsmøter,
gressenkedager, - med mannen i India,
landsmøte i Natur & Ungdom,
skytestevne,
barnebursdager,
voksenbursdager,
We Will Rock You,
og Gave- og interiørmessa.

Så derfor føler jeg ikke behov for å skrive noen liste akkurat nå.
Over ting jeg burde gjøre.
Eller har lyst til å gjøre.
Det får jeg ta senere.

Nå må jeg sette meg ned å fylle kalenderen.