torsdag 31. mars 2011

Forenkla ditt liv - få tid att leva


Av og til tenker jeg at vi driver med for mye.
Det å ha fem barn burde være nok.
De skal følges opp og koses med og kjeftes på
og stelles og hjelpes med pugging
og tøyses med og snakkes alvorlig med
og kles på og fås i seng.

Hvorfor driver vi da med så mye annet?
Hvorfor har vi jobber som krever kveldsarbeid og helgearbeid og reising?
Hvorfor er vi engasjert i politikk og samfunnsliv?

Svaret er at vi ikke greier å la være.
Vi liker å være engasjert. Liker å mene noe.
Både jeg og han.

Og det smitter over på ungene også.
De stiller til valg til ulike verv på skolen og i sine fritidsaktiviteter.
Og jeg liker det jeg ser.
Selv om det gjør oss enda travlere.
For det er en god travelhet.
Når det handler om engasjement.


Med to attpåskatter i denne virvelvinden av en familie,
sier det seg selv at faste rutiner lett går fløyten.
Jeg tror det gjør dem mer robuste.

Men; rolige ettermiddager eller helger i heimen er noe eget,
og vi streber hele tiden etter det.
Da jeg var i Stockholm forrige uke, så jeg slagordet til interiørbutikken Granit:

Forenkla ditt liv - få tid att leva

Dette henspeilte på lure oppbevaringssystemer
og bokser og og knagger og you name it...
For meg ble det likevel en fin liten rettesnor.

Vår familie må ha tid til å leve
og noen grep er lure da.
Som å få hjelp til å vaske huset,
som å lage rutiner på hvem som lager middag når,
som å gi litt blaffen i om noe flyter
og tåle at det knaser som en ørken når vi kommer inn i entreen.

Det å ikke ta ting så tungt
og å velge hvilke fighter en skal ta med barna
- og hvilke det kanskje ikke er så viktig å ta,
- frigjør tid til å leve.

Så blir det kanskje ikke sånn som toåringen sa en ettermiddag
hvor han var på farten helt til leggetid:
"-Jeg vil hjem. Jeg blir så veldig sliten av å gjøre alt!"

Da er det godt å ha en stor familie med mange fang å slappe av i.
Fordelene oppveier ulempene.
Uten tvil!
Det gjelder bare for alle å henge med i svingene.
For både store og små :-)

søndag 27. mars 2011

Puffene er på plass!

Endelig kan jeg vise resultatet.
To superenkle puffer ble innviet på hytta i helga.
Raske å strikke.
Enkle å fylle.

Dessuten er de supre til å bruke som avfallsplass
for alle myke, store tøystykker i heimen som er modne for kassering.
Mine to puffer er fulle av juniordyne,
hullete stretchlakner,
arvet gulnet sengetøy
og en gammel pute.
Vips!
Så var det ute av syne - og kommet til nytte :-)

Dessuten er de veldig bruksvennlige!
Enkle å flytte rundt på,
morsomme å leke med,
gode å sitte på.

Og akkurat like usymmetriske og ulike
som resten av gjengen
i det gamle gule huset :-)

tirsdag 22. mars 2011

Under halve sannheten


Små ting blir store,
- og store ting blir små.
Rett som det er.

Å dra på jentetur til Stockholm ble en stor ting.
For oss alle tre.

"-Nå likner du på en annen dame",
sa femåring til meg på toget på vei østover.
-"Å"?
- "Ja, en dame som bare har to barn. Og ingen flere."
Og så smilte hun langt og lenge.

En rar og annerledes stor liten tanke.
Både for mor og datter.
En blir så vant til å ha mange barn
å ta hensyn til,
å lytte til,
å ha en kommentar til
og følge med på.
Hver og en får litt mindre oppmerksomhet fra mor
enn de kanskje ville fått hvis de bare hadde vært to...

Da gjør det ekstra godt med en jentetur.
Der mor bare har to barn.
En hel, ekstra lang helg.

Og mor nyter det å "bare" ha to.
For to er jo faktisk under halvparten....
og under halvparten er ganske lite!

onsdag 16. mars 2011

Tralala vår!


Vi skriver midten av mars
og jeg kjenner vårfølelsen griper om seg.

Lydene:
drypp fra taket,
småfuglene,
piggdekk mot bar asfalt,
mas om sykling og joggesko...

Luktene:
bløte ullvotter,
våt lukt i bilen,
gjørme,
mild luft...

Opplevelsene:
varme solstråler mot ansiktet,
varmt kontor,
bløte unger hjem fra barnehagen
lyse ettermiddager,
oppriktig lyst til å oppholde meg mer utendørs.

Ah! Våren er herlig, dere!

Jeg skal tjuvstarte litt med våren
med en Stockholmstur i helga.
Bare vi jentene i familien.
Tog og Capuccino og Gamla Stan og fika.

Og gutta?
De skal både her og både der.
Hvem bryr seg vel om det?
I helga er det vi jentene som ruler!

Nyt våren, du også :-)

søndag 13. mars 2011

Oaoo - snakker om å være aktuell

Må si jeg ble litt overrasket over min egen aktualitet i forrige innlegg.
Dagen etter hadde nemlig Aftenposten en sak om det samme:

Der er det analysebyråer og sosiologer som uttaler seg.
Som snakker om facebook som den nye arenaen å oppdatere status på.
(oppdatere status - underlig uttrykk egentlig...
Tidligere handlet status om "gift - nyskilt - singel".
Nå handler det jammen om ganske mye annet også.)

Det spørres i artikkelen:
Ville vi stilt oss på torget og brølt «Jeg har så veldig pene barn!»?
Noe å tenke på der, altså....



Så til en annen vinkling på vår virtuelle verden.
I siste utgave av bladet Mamma kan vi lese artikkelen



Denne artikkelen treffer meg midt i magen,
og jeg anbefaler alle som har barn å lese den.
En flue på veggen her i huset
kunne fått det travelt med å registrere
hvor ofte mor eller far er online.
Ofte bare for et minutt eller to.
Ofte bare for å sjekke noe kjapt.
Med en gang.
Siden det går så kjapt.
Og vi likevel sitter med iPhonen i hånda...

Avtaler om mediefrie pusterom høres besnærende ut.
Og ikke minst koselig!
Og kanskje litt krevende å få alle med på...
Men det er verdt et forsøk!
Skal begynne med søndagsmiddagen i dag :-)

fredag 11. mars 2011

Vårt virtuelle liv

Den virtuelle verden er en rar verden.
Både facebook og blogger gir oss mulighet til å dele.
Dele det vi ikke pleide å dele - med de vi ikke pleide å dele med.

Plutselig vet jeg mye om noen jeg bare pleide å nikke til på butikken.
Jeg vet hvor de har vært på ferie,
hva de pleier å kose seg med på fredagskvelden
og at ungene har vært mye syke i vinter.
Mange kommer nærmere meg - og det er jo bra?
Eller?

For av og til lurer jeg på:
Hva er det egentlig jeg får vite?

Jeg merker meg at mange forteller om hvor flinke de er til å trene.
Treningsdagbok via facebook er ganske utbredt,
og kan få noen og enhver til å føle seg som en latsabb og unnasluntrer.
I tillegg hører jeg mye om flinke barn,
som lager middag, går lange skiturer med smil om munnen
og serverer kaffe på senga.
Så kommer helgene.
Bevares; helgene er fulle av familieidyll, hytteturer,
peiskos, kafébesøk og rene hus.

Glansbildet av den norske familie har vel aldri vært
mer gyllent og framtredende som etter at vi kunne begynne
å dele i den virtuelle verden.

Og for all del; jeg tror det meste av det som står der er sant.
Og ingen liker vel å blogge eller facebooke om det kjedelige, kranglete og rotete.
Vi løfter fram det som er bra
-kanskje for å minne oss selv på at vi ikke har det så verst?

Det er bare det,
at hvis du sitter der - og ikke helt har hodet over vannet.
Hvis hverdagen butter, du sliter deg ut på jobben
og ungene har en kranglete periode.
Da kan det være tungt å lese om alle de "vellykkede".
Da blir det du som sitter der med følelsen av at "alle andre" mestrer alt.

Og hva er så moralen her?
Tja, at ingen er så vellykket som det kan se ut?
At du har det bedre enn du kanskje greier å se her og nå?

Og trøsten?
Det kan være at til og med fotografier ikke engang viser hele sannheten.
For det som kan se ut som en ryddig kjøkkenbenk....
...trenger langt fra være det...

mandag 7. mars 2011

Blåmandag


VM er over og VM-lua ble ferdig i tide.
Femmila ble en stor opplevelse for både lua og eieren,
og nå har roen atter senket seg.

Tross alt er det blåmandag i dag.
På ekte,altså.
Karneval og fastelavn er ferdig
og vi skal gjøre oss klare til fastetiden.
Regner med at dere alle benyttet søndagen til å spise dere opp,
slik at dere har et lite lager å gå på.
Og hvis du glemte det; fortvil ikke!
I morgen er det Feite-tirsdag,
og da er det nye muligheter til å fylle opp fettreservene,
før fastetiden begynner på onsdag.

Blåmandag bringer også med seg det som ble forsaket
til fordel for VM og strikking....

Ha en fin uke!

tirsdag 1. mars 2011

VM-lue i farta - ikke tid til å blogge!


Ikke tid til å blogge i dag.
14-åringen ønsker seg VM-lue til femmila.
Det er et så koselig ønske, at da legges mye annet bort.
Lua skal ligne på Magnus Moan sin.

.
I alle fall må den være rød,hvit og blå.
Og som dere ser , så har jeg en del igjen....
For, som Susann sier:
"Hvis man utvider for mye i starten kan man få en traktlignende sak, og det ønsker man ikke."

Sees etter VM.
Med bilde av både puff og lue :-)