Prinsesse for en dag....

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var prinsesse.

Eller kronprinsesse.

Slik at noen fant ut at de skulle lage et tv-program om meg

og intervjue folk rundt meg.

Om meg.

Håret mitt skulle være nydelig dandert

og sminken skulle være akkurat passe naturlig, men samtidig skinnende.

I sånne program må jo alle si de positive tingene.

Mannen min, vennene mine, foreldrene mine,

svigerforeldrene mine, kollegene mine;

- alle måtte sette ord på noe fint.

Ah! Det hadde vært deilig!

Litt sånn som det var i bryllupet.

De av oss som har vært så heldige å gifte oss,

fikk jo høre mange fine ord i der.

Både fra den ene og den andre.

Det er ikke det.

Det er bare det at det er så lenge siden!

Hvor blir alt dette av i hverdagen, liksom?

Finner vi ordene bak kleshaugene, oppvasken og møtene?

Joda, de er der.

De burde nok bli trukket fram oftere enn de gjør,

men de er der.

De er der i anerkjennende blikk,

støttende smil,

klapp på skulderen og små, hyggelige kommentarer.

Det er en uke til advent.

Planen er at mannen og jeg også i år

skal ha felles adventskalender, slik vi hadde i fjor.

I den skal det florere med gode ord i år.

Gode ord og gode ting :-)

Ha en fin uke!