En til hver barn.
Til å ha alle slags rare duppeditter oppi.
Da vet alle hvor det er - og mor vet hvor hun skal putte ting når hun rydder
(ja, de andre også, hvis de rydder....men dere skjønner vel hvorfor jeg skrev mor?).
Posene har vært i flittig bruk.
Med en gang det står en biltur for døra, kort eller lang, så er de med.
Med øretelefoner, mp3-spillere, ladere, you name it.
Og da er det jo ikke å nekte for at de har blitt litt møkkete med tida.
Ikke verdens mest praktiske farge,
og etter noen timer i gulvet i bilen
(jada, vi prøver å henge de ulike steder i bilen,
har til å med kjøpt div hengekroker,
men alt ender ikke alltid der det starter....)
så var de blitt mer brunsvarte enn hvite.
Men nå er de klare for ny dyst!
Rene og fagre skal de være med på ny ferietur.
Med mye bilkjøring.
Og når jeg måtte tømme posene før vasken
blir jeg bare enda mere glad i dem.
Hvor skulle jeg gjort av alt dette,
hvis jeg ikke hadde hatt de lure posene?
Hurra for lure poser :-)
Smart :)
SvarSlett