Mitt smultronställe!

Jeg har mitt eget smultronställe!

Fullt av røde, søte markjordbær.

Og det beste av alt; det er i min egen hage!

Hva er vel bedre - enn å finne et strå - og træ dom på!

Mmmmm!

Og fortvil ikke, om du ikke har markjordbær i din hage.
Det finnes håp!
Mine ble sådd i fjor - av en pose markjordbærfrø :-)

Trege tanker

Sommervarmen har slått inn over meg for alvor

- og det meste går tregere enn vanlig.

Dagene er ofte uten planer,

ungene sover lenger enn de pleier,

jeg unner meg selv god tid med avisene og morgenkaffen

- og jeg gjør minst mulig husarbeid på solrike dager.

En god måte å ha ferie hjemme på, spør du meg :-)

Fra i går til i dag tok jeg med meg ungene på en liten mini-ferie til Nes på Hedemarken.

Til min søster som bor praktfullt til. (Se hennes blogg)

Her er utsikten jeg våknet til i morges.

Dagen ble tilbrakt ved Mjøsas bredd.

I bikini.

Trege tanker er bra nok en slik dag.

Det eneste en må ta stilling til er hva en skal spise i varmen.

Og der hadde lure søster en lur idé!

Og lure bokser fra Rice til å ha det i!

Oppskårne gulrøtter og kålrabi med dipp var friskt og godt i varmen

- og gikk ned på høykant blant store og små :-)

Jeg sier det bare:

Gå du hen, gjør likeså - og NYT!

Bjørnen sover

"Frykten for pappa" er tittelen på førstesideoppslaget i Dagsavisen i dag. Temaet treffer meg midt i magen. At det finnes mange barn som opplever hjemmets lune rede som det mest utrygge de har! Som lever i frykt for hva pappa kan komme til å gjøre med mamma. Og med dem selv. Som hver dag har frykt og utrygghet liggende fremst i bevisstheten - som ikke kan tillate seg selv å fullt ut glede seg over ting som skjer på skolen, som ikke tør ta med venner hjem - og som definitivt ikke gleder seg til at familien skal tilbringe mer tid sammen i ferien...

Justisdepartementet gav i 2007 ut boka "Bjørnen sover", som setter fokus på vold i nære relasjoner.

Jeg synes tittelen er sterk. Syng sangen inni dere, og lytt til siste strofen; "...men man kan jo, men man kan jo, aldri være trygg...".

Det settes fokus på at vold i hjemmet ikke lenger skal være en privatsak, kvinner og barn må få hjelp til å anmelde mennene! Selv om det fortsatt er store mørketall, kan avisa i dag melde om at antall anmeldte forhold er tredoblet siden 2006.

Det betyr at det nytter! Det nytter å belyse problemet. Det nytter å gang på gang fortelle at det er ikke voldsofrene sin skyld - å be om hjelp må ikke forbindes med skam!

Trygghet er en grunnleggende faktor i et barns liv. Alle barn vi omgir oss med har krav på vår ytterste oppmerksomhet i så måte. Vi voksne må følge med, være nabokjerringer - tørre å bry oss når vi er bekymret - kort sagt; være trygge voksne til å stole på!

Det er ikke alle forunt å sitte i pappas trygge armkrok...

Jeg kommer tilbake med mer sommerlige innlegg, men dette er et tema som opptar meg så sterkt, at jeg måtte blogge om det i dag!

Absolutt bloggbart!

I vår familie er det dukket opp et nytt begrep parallelt med mors blogging:

nemlig om noe er bloggbart.

Altså om det egner seg for blogging :-)

Bloggbart kan være så mangt.

Det kan være pene ting, slik som innlegget mitt om Indias farger,

det kan være lure idéer jeg har, slik som innlegget om oppsamlingsposene,

det kan være samfunnsaktuelle saker, slik som innlegget om morsdagen,

det kan være ting som skjer i vår familie, slik som innlegget om den snille engelen,

det kan være små og store tanker jeg har, slik som innlegget om lange skygger og snøengler,

ja, kort sagt: det meste kan vise seg å være bloggbart!

Her forleden fikk jeg noe som absolutt er bloggbart; nemlig nytt trekk til strykebrettet

- kjøpt av snille søstre på Gudrun Sjödén i Stockholm.

Dette trekket gjorde underverker!

Jeg er den første til å innrømme at stryking ikke er den festligste husmor-syssel

-men det er ikke tvil i min sjel om at det hjelper med et hyggelig trekk på strykebrettet!

De nydelige blomstene og fargene gjør deg glad til sinns, - rett og slett!

Er du ikke enig?

Til og med grana blomstrer!

Var en tur på hytta i Trysil i dag - og der blomstrer grana, gitt! Tretoppene var fulle av knall røde blomster. Har ikke lagt merke til det så tydelig før, men nå sto mange av granene i blomst :-)
Vel hjemme igjen har jeg googlet litt, og kan komme med følgende interessante GRAN-FAKTA:

• Grana orker ikke blomstre hvert år. Blomstring hemmer dannelsen av nye skudd, så etter et rikt blomstringsår, må grana hvile i flere år før den orker det på nytt.
• Grana er sambu. Det vil si at den har både hunnblomster og hannblomster.
• Hunnblomstene blomstrer først, og bestøves derfor fra andre trær, ikke sitt eget. På den måten hindres innavl :-)
• Grana begynner ikke å blomstre ordentlig før den er 50-70 år.

Interessant? Ikke så veldig, kanskje. Men pent, det var det!

Ferie!

Det er første dag av ferien min i dag!

Sju uker fri ligger foran meg med blanke ark.

Jeg synes jeg er god på ferier.

God på å blande late dager med små og store opplevelser

- for store og små.

Men med så mange barn - i så ulik alder -

ser jeg at mor må streve litt mer

for at alle skal få den store deilige late feriefølelsen.

Turen for å se på husdyrene på friluftsmuseet

har flertallet av barna i familien vokst fra, for å si det sånn :-)

Nå går heller diskusjonen om hvor mye av sumarnatta en kan være våken

- og hvor mye av sumardagen en kan sove bort.

Fallgruvene er store - når det gjelder å bevare feriefreden.

En frustrert mor eller en frustrert storebror?

Alle med - eller fullstendig anarki - der alle legger sine egne planer?

Nå høres det kanskje ut som jeg ikke er så god på ferier

som jeg skrøt av først i dette innlegget?

Joda, vi pleier å få det bra til :-)

Og i år får jeg god hjelp på veien;

av mormor og morfar som tar med seg toern på fjortendagers bilferie i Europa,

av EF Språkreiser som tar med seg eldstemann til Oxford i tre uker

og av ferieklubben her hjemme som gir tiåringen gode ferieopplevelser med venner.
I tillegg skal hele familien en uke til vårt ferieparadis utenfor Kristiansand :-)

Men det som teller nå - på min første feriedag - er at nordavinden gir seg -

så jeg kan rusle rundt i hagen med kaffekoppen i hånda og bare NYTE!

Hva er sant?

Hva er speilbildet og hva er virkeligheten?

Hva er sant?

Er det viktig å se forskjellen?
Lever vi alltid i den samme virkeligheten?

Eller speiler vi av og til verden rundt oss

- slik at vi selv kun er et speilbilde av alt som skjer?

Tenk litt over det du :-)

Bildet over tok jeg på en deilig skogstur i dag,

til Hanekamtjernet.

Hvor sommeren endelig viste seg igjen.

Den ultimate sommerfølelsen!

Det er lørdag morgen - og jeg og minstemann er de eneste som er i farta.

Himmelens sluser har vært åpne i hele natt - og til og med syrinene henger med hodet...

Det er meldt store nedbørsmengder hele helga - og jeg vet at jeg vil bli både bløt og kald gjennom helgas fotballturnering.

Likevel vil den ultimate sommerfølelsen komme snikende om en halv times tid.

Jeg bare vet det.

Av én enkelt grunn: Reiseradioen begynner sommersendingene i dag!

Gleder meg.

Ferie om én uke - og dermed mange sommermorgener foran meg,

- med morgenkaffe og Reiseradioen.

Jeg sier bare én ting: ENJOY!

Ny header

Himmelens sluser har stått åpne i hele dag over Elverum

- og jeg har endelig funnet tid og rom til lage en litt mer sommerlig header :-)

For andre nydelige sommerbilder, anbefaler jeg på det varmeste bloggen Kaulum Gård. Nydelige bilder fra Nes på Hedemarken! Bilde over er hentet derfra.

Ha en fin "sommerkveld"!

Puh - for et døgn!

Dette har vært dagen da oversikt og overskudd har vært viktige ingredienser.

Dagen da stort sett alle familiens medlemmer har hatt ekstraordinære aktiviteter.

Dagen da mor heldigvis har fridagen sin.

Det begynte med at jeg bakte sjokoladekake klokka var åtte.

Deretter var det å ordne siste rest før treern skulle på overnattingstur med klassen i lavvo.

Frem med liggeunderlag, sovepose og redningsvest.

Så kom hele barnehageavdelingen til firern på formiddagsbesøk i hagen. Det myldret av småttiser i hagen - og sjokoladekaka fikk mange bein å gå på :-)

Jeg fikk til og med luftet alle de fargerike plastkoppene mine!

Siden kom toern hjem fra skolen og skulle pakke til paintball og overnatting på skolen. Frem med nok et liggeunderlag, en sovepose til, grillmat og tannbørste.

Så rakk vi akkurat en liten middag, før firern skulle i barneselskap til ei i barnehagen. Allerede her så jeg at tidskjemaet utover kvelden (for ikke å snakke om i morgen tidlig) begynte å bli så stramt at jeg rett og slett avtalte overnatting hos bursdagsbarnet. (Takk, Elin!)

Deretter dro far avgårde for å finne treern og lavvoen og grille der, før mor dro på møte i barnemusikkteateret. Der skulle også enern være med i starten, noe som resulterte i at femmern også måtte bli med.

Heldigvis er enern en fantastisk storebror, som tok femmern på skuldrene og ruslet hjem med ham, fikk på pysjen - og la ham i seng.

Selv er jeg nå hjemmom en times tid - før jeg også skal finne frem sovepose og liggeunderlag (har gjemt det som blir 47 cm høyt til meg selv!).

Jeg skal nemlig overnatte på skolen sammen med toern.

Og i morgen tidlig - da reiser far grytidlig avgårde, så enern står opp med femmern, før jeg kommer hjemom og kjører ham i barnehagen.

Puh! For et døgn!

Tilbehør til spekemat

Fikk et deilig tips av en kollega i dag: potetstuing til spekemat. I stedet for potetsalat. Tipset gikk ut på å lage tykk hvit saus, for deretter å ha kokte potet-terninger og masse gressløk oppi. Jeg fylte på med gulrot også. Og det var supergodt! Når det er sesong for sukkererter, kan tilsvarende stuing lages med sukkererter og gulrot. Høres friskt og godt ut, spør du meg. Gleder meg til å prøve...

Pilegrim for en dag

I dag har jeg vært pilegrim. Gått på gamle stier. En arbeidsdag utenom det vanlige, som ga masse inspirasjon og flotte naturopplevelser.

Turen gikk fra det gamle kirkestedet på Rokoberget til Løten kirke.

En vandring gjennom gammel skog, kulturlandskap og vakre åkerlandskap. En vandring i sol, - fyllt av stillhet, fuglekvitter, en gjøk som galer, lysegrønne bjørker, løvetann, bekkeblom, skogstjerner, forglemmegei - ja i det hele tatt: hele skaperverket i all sin prakt.

For en pilegrim er veien like viktig som målet. Tid til ettertanke, selvinnsikt og rekfleksjon. Ikke dumt i vår tid. Kontrastene til hverdagen blir stor på slike dager. Og jeg tenker at jeg må bli flinkere til å ta med barna mine på slike opplevelser. La dem få lytte til fuglenes kor og se mangfoldet og rikdommen som er i ferd med å bygge seg opp i naturen nå før St. Hans.

Hadde jeg bare ikke hatt det så travelt.... :-)