I vår familie er det lov å furte.
Det er lov å bli sint og gråte av trass.
Særlig når man er under skolealder, i alle fall.
Det er bare det at det er så slitsomt,
når denne gråtingen for eksempel kommer midt under middagsmåltidet.
Det blir så bråkete, liksom.
Vår geniale løsning på dette, er at da må man gå og sette seg i trappa.
Der, på det nederste trinnet, er det lov å gråte så mye man lyster.
Og når man er ferdig å gråte, og er i godt humør igjen,
- ja da kan man fortsette måltidet som om ingenting har hendt :-)
Dette har fungert i 15 år (ja, vi har faktisk hatt småbarn så lenge!)
- og det virker som om de små synes det er en grei ordning.
Det er godt å ha et sted hvor det er lov å være lei seg!
Dette ble aktualisert da vi kjørte til barnehagen i dag.
Karius og Baktus sto i cd-spilleren, og vi hadde akkurat fått med oss dramaet med tannlegen og boret og tetting av huset i hjørnetanna, da vi parkerte bilen.
Så hører jeg femåringen fra baksetet:
- Nå er de skikkelig triste!
Da burde de hatt et sted å bo....
-For da kunne de satt seg i trappa!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar