"Frykten for pappa" er tittelen på førstesideoppslaget i Dagsavisen i dag. Temaet treffer meg midt i magen. At det finnes mange barn som opplever hjemmets lune rede som det mest utrygge de har! Som lever i frykt for hva pappa kan komme til å gjøre med mamma. Og med dem selv. Som hver dag har frykt og utrygghet liggende fremst i bevisstheten - som ikke kan tillate seg selv å fullt ut glede seg over ting som skjer på skolen, som ikke tør ta med venner hjem - og som definitivt ikke gleder seg til at familien skal tilbringe mer tid sammen i ferien...
Jeg synes tittelen er sterk. Syng sangen inni dere, og lytt til siste strofen; "...men man kan jo, men man kan jo, aldri være trygg...".
Det settes fokus på at vold i hjemmet ikke lenger skal være en privatsak, kvinner og barn må få hjelp til å anmelde mennene! Selv om det fortsatt er store mørketall, kan avisa i dag melde om at antall anmeldte forhold er tredoblet siden 2006.
Det betyr at det nytter! Det nytter å belyse problemet. Det nytter å gang på gang fortelle at det er ikke voldsofrene sin skyld - å be om hjelp må ikke forbindes med skam!
Trygghet er en grunnleggende faktor i et barns liv. Alle barn vi omgir oss med har krav på vår ytterste oppmerksomhet i så måte. Vi voksne må følge med, være nabokjerringer - tørre å bry oss når vi er bekymret - kort sagt; være trygge voksne til å stole på!
Det er ikke alle forunt å sitte i pappas trygge armkrok...
Jeg kommer tilbake med mer sommerlige innlegg, men dette er et tema som opptar meg så sterkt, at jeg måtte blogge om det i dag!
Som mamma til 4 slår denne type artikler tungt ned i en.
SvarSlettKjempefint at du blogger om dette! Det finnes en faktor i dette vi ikke må glemme, nemlig mammaene.. Det er ikke så sikkert at det alltid er pappaene som er denne sovende bjørnen, og vi skal vite at det er ikke mindre galt om det er mammaene. Kanskje det til og med oppleves enda verre om det er mamma - hva vet vi? Det viktigste uansett er å formidle at det er galt, uavhengig av hvem som er bjørnen. Barn skal få vokse opp trygge, sikre, uhemmet og frie. De skal få være akkurat den de er, og respekteres for det!
SvarSlettBlogg gjerne om sommerlige ting, Hege:) Men, blogg meningsytringer også! Du skriver så godt og minner oss om at vi kan være med å gjøre en forskjell i hverdagen, gjennom jobben vår og privat. Vi må tørre å ta i det ubehagelige, stille de vanskelige spørsmålene...
SvarSlett