søndag 16. januar 2011

Plutselig fjorten år!

Hurra!
I dag har vi hatt bursdag i det gamle gule huset.
Toer'n ble fjorten.


En stor merkedag.
Tja, kanskje ikke større enn da han ble tretten.
Eller når han blir femten.
Alle bursdager er jo store merkedager,
- men uansett en stor merkedag.
For bursdagsbarnet.

Og jammen meg også for mor!
Når man er småbarnsmor kan man ikke skjønne hvordan man skal takle å få tenåringsbarn.
Så merker man at man vokser med oppgaven.
Vokser i takt med eldstemann,
og er klar for både tannfelling, skolestart og stemmeskifte når den tiden kommer.

Eldstemann er førstemann.
Først ute med alt.
Hva da med toer'n?
Som bare er 20 måneder yngre, som henger med som best han kan,
men som aldri kan ta igjen eldstemann?
Ja, da skulle en jo tro at mor var godt forberedt og klar for å møte alle nye stadier.
Slik er det ikke.


For meg er det en større milepæl når toer'n blir fjorten.
Rett og slett fordi jeg hadde glemt å forberede meg på det.

I dag sitter jeg og kjenner på at også lillebror virkelig er blitt ungdom,
på at jeg plutselig har to veslevoksne gutter i gjengen rundt kjøkkenbordet.
Det kom så plutselig.
Men du og du så koselig.

Så utrolig koselig at man kan bli fjorten år,
- og fortsatt stråle over gavene man får,
gi spontane klemmer,
fryde seg over å ha et lite bursdagsselskap,
fryde seg over nysnø og god skøyteis,
- ja kort sagt; være mer opptatt av å nyte tiden enn av å være kul :-)

Glede seg til å bli voksen,
men samtidig være litt barn.

Hurra for verdens beste fjortis!
Hurra for Einar!

2 kommentarer: