Biler er praktiske. Biler får deg fra A til Å. Biler lar deg ta med stort sett alt du har bruk for, - og blir det for mye, kan du putte en henger bakpå og få med enda mer. Biler har ulik størrelse, ulik farge, ulikt antall dører og ulikt antall seter. Så langt henger jeg med.
Men går vi mer detaljert til verks slår teflonhjernen min seg på.
For det store spørsmålet er: hvor engasjert kan man forlange at jeg skal være når det kommer til fornyelse av bilstallen i heimen? Bare for å gjøre det helt klart, så snakker vi ikke her om familiebilen. Familiebilen huser hele familien, starter som ei klokke i minus 30 grader og har til og med takboks til ekstra bagasje.
Nei, vi snakker om pendlerbilen. Den lille, smarte tingen som bringer min bedre halvdel til andre siden av Mjøsa mange dager i uka. Jeg er blitt spurt til råds om mine synspunkter og har kommet med følgende velovereide kommentarer: Den bør være liten (økonomisk, you see?) og den bør ha fem dører. Thats it. Mer enn det greier jeg ikke komme på. Og jeg har vitterlig prøvd! Tro meg. Trodde faktisk det holdt, også. Bare å finne en liten femdørs bil og kjøpe den.
Men nei da. Her skal det vurderes. Timer tilbringes på Finn.no. Det svippes innom bilbutikker ved enhver anledning. Jeg får tilsendt masse fine bilder på MMS (lag gjerne anførselstegn med fingrene når du leser "fine") - med spørsmål om hva jeg synes. I forhold til den jeg fikk bilde av i går, for eksempel?
Hallo! Bilen fra i går har jeg knapt nok et minne om. Var den svart? Grå? Kan ikke jeg slippe å mene noe? Men nei, store investeringer her i heimen er basert på felles beslutninger. Så jeg må til stadighet titte over skulderen når han sitter på Finn. Hva synes jeg om denne? Eller denne? Jeg finner meg til og med stående på tå med nesa klistra til vinduet i en bilforretning en solfylt søndag formiddag, - bare for å se snuten av en aktuell bil.
Skal jeg late som jeg er interessert? Si noe om former, størrelsen på hjulene, høyden på nummerskiltet, lengden på antenna? Hva kan man forlange? Jeg tror jeg fort ville blitt avslørt. Jeg får bare vente til det hele er gått over. Mumle med fra sidelinja og håpe at den rette bilen snart dukker opp. Den blir sikkert bra. Går sikkert akkurat passe fort. Og er sikkert god å kjøre.
Slik det har vært med alle de andre bilene vi har hatt.
Lover å komme tilbake med bilder når herligheten står på gårdsplassen!
So long!
Tør jeg foreslå den patenterte Skogseth-metoden? Siden ingen av oss er bilinteresserte er det som hver gang jeg kjøper klær - jeg finner noe som passer nogenlunde og ser ok ut, prøver det, kjøper det, og stopper stresset der og da. I ditt tilfelle vil det si at Ingvar finner en femdørs bil som er rimelig i drift og ser brukbar ut. Deretter setter han seg i den og ser om den passer (prøvekjører) - og så kjøper han den om den passer. Her snakker vi om første og beste. Det er en helt uslåelig plan...
SvarSlettEnig med deg, Tore! En plan helt etter mitt øre. Jeg involverer ikke han når jeg kjøper gardiner, han trenger ikke involvere meg når han kjøper bil.
SvarSlett