Ny start - Yes, we can!

Jeg er av den typen som er dårlig på nyttårsforsetter. I alle fall de som handler om å trene mer - spise mindre, rydde mer - rote mindre, smile mer - kjefte mindre, ja alt det der!
Hmm...ser at noe av dette var litt selvmotsigende; det er jo ikke nødvendig å rydde mer hvis man roter mindre.... Ja, ja; jeg sa jo at jeg var dårlig på denne type ting!

Nå etter påske, derimot, kjenner jeg at forsetter kan ha noe for seg. Å komme fra full vinter i fjellet til full vår hjemme, med lyse morgener og lyse kvelder, sykler fram og ski tilbake, sol som varmer og klær som skrelles av i solveggen. Da kjenner jeg overskuddet kommer, overskuddet som faktisk kan kanaliseres mot rydding, sortering og systematisering. Yohoooo! Det gjelder å utnytte øyeblikket!

Øyeblikket som gjør at alle fottøy som minner om vinter blir fjernet fra vaskerom, entre og alle andre steder de måtte befinne seg. En anseelig mengde, viser det seg - når alt åpenbares i fullt dagslys. Hvorfor 4 par alpinstøvler, når bare 3 står slalåm? Hvorfor 8 par skisko, når bare 6 i familien foreløpig går på ski? Hvorfor 6 (!) par skøyter, når bare 3 har gått på skøyter i løpet av vinteren? Det eneste svaret jeg har, er følgende: Fordi ingen (les: ikke engang mor) rydder bort det som viser seg å være for smått/stort etc. Det blir liggende i en mørk krok uten en lyd...helt til vårsola avdekker det med overskudd og arbeidslys.

Innser at vi i denne store familien er dårlig på systemer. Joda, vi glimter til noen steder i huset, men forbedringspotensialet er enormt stort. Så stort at vi bør sette oss store nye forsetter og gjøre Obamas valgspråk til vårt: Yes, we can!

Her er planen: enkel men genial:

1. Fra om med nå skal alle sko som er innenfor husets fire vegger passe til føttene til minst ett familiemedlem - og gjerne også være i bruk oftere enn hvert skuddår.
2. Fra og med nå skal vi alltid ha system i ski/spader/ishockey-køller/hjelmer etc i den nye boden vår. Det er jo faktisk bare å legge det pent på plass, så vet vi alltid hvor vi har det...?

   

3. Fra og med nå skal vi vaske bilene hver 14. dag. Minst. Ikke vente så lenge at det bare er størrelsen som skiller den røde store Toyotaen fra den lille mørkegrønne Poloen. Ikke vente så lenge at lykken over å eie en ren, nei to, rene biler, er så stor at jeg føler trang til å ta bilde av det og blogge om det!

   

4. Og sist, men ikke minst: Fra og med nå skal vi bli enda flinkere til å dele de små gledene; som løkene som spirer, etter en iskald Østerdalsvinter - og fireåringens jubel over å nok en gang høre klangen av den blanke sykkelklokka....

Dette tror jeg blir en fin vår! Ikke sant?