Time-out, time in og timing

Livet er slett ikke en rett linje fra krybbe til død, men den reneste tarmslyngen med kriker og kroker som gjør at ingen dag er lik, alt er nytt under solen - og ingen vet hvordan noe blir før solen går ned.
Her hos familien i det gamle gule huset går livet sin skjeve gang. Sentrale begreper er time-out, time in og timing.

Time-out: minstemann på 1,5 år har vilje så det holder! Mannen i huset sier at hvis punktumet vårt hadde blitt født først, hadde vi bare hatt ett barn. Nå hadde det seg imidlertid sånn at han kom som nr fem i rekka, med alt det innebærer. Er mor litt streng og sier Nei! med høy, mørk stemme - ja, da er det bare å gå inn i neste rom, se litt sørgmodig ut - og få godt med trøst og kos av større søsken. Sukk! Ikke lett å oppdra noe sånt. Derfor har vi nå begynt å sette grenser: - Ja, det er helt greit at du er sint, det er helt greit at du raser så høyt du kan, - og det er for såvidt helt greit at du ligger og slår panna i gulvet, hvis det er det du vil. Problemet er bare at vi 6 andre sitter rundt middagsbordet og prøver å føre en samtale, noe som blir en umulighet med det spetakkelet. Da må det en time-out til. Vi løfter opp og bærer myndig og bestemt til trappa opp til annen etasje. Der er det lov å sitte på nederste trinn og bælje og rope som mye man vil, og når man har rast ferdig, kan man tusle tilbake og fortsette måltidet. Dette har fungert med de fire vi har oppdratt så langt, og jammen ser det ikke ut til å ha effekt denne gangen også. Det er bare det at det blir en del turer til det nederste trinnet i løpet av ei uke.

Time in: Våren er her med bar asfalt, fotball på kunstgressbanen og lyse kvelder. Herlig! Hele familien nyter det, fra den minste som blir litt mindre månemann når han er utendørs og slipper minst ett av lagene med ulltøy under dressen, og til den eldste, som har sykkelavstand til alt han måtte ønske - og dermed føler seg fri og frank. Ikke lett å få kveldsro i huset på denne tiden, gitt! De små skjønner ikke hvorfor de må legge seg når kveldssola skinner rett inn på hodeputa, mor og far får ekstra energi (ja, faktisk merker vi snev av det, i alle fall) og driver med sitt uten å tenke så mye på at det er kveld og leggetid. Og de midt i mellom, ja de aner muligheten for at her kan det forhandles om innetider. Ja, for alle de andre får jo være så lenge ute! Når må man egentlig inn, når man er 10 år og det er slutten av april?

Timing: Hva ville du ha reddet ut av ditt brennende hus? Tja, ikke tvil om at hvis familielivet skulle fungert om ikke annet så for halv maskin i tiden etterpå, ja da hadde jeg reddet familiekalenderen. Den er husets hjerne, hukommelse og kart på en gang, og det som ikke umiddelbart blir skrevet opp der, går sannsynligvis i glemmeboka. En genial oppfinnelse for en yrkesaktiv mor, som i tillegg skal administrere den bedriften det er å synkronisere en familie på sju. Den gir meg blant annet en viss oversikt over når jeg kan kile et middagsmåltid mellom alle aktivitenene - og den viser meg når jeg kan finne et pusterom til å nyte de nye stolene som er innkjøpt til husets glassveranda - og når jeg kan skru opp de koselige hageknaggene jeg kjøpte på Indiska i dag :-)