Lur og kul gjenbruk

Rett ved mitt barndomshjem var det en søppelfylling. Ikke en offentlig en, men en liten privat. Et sted der lastebiler og privatpersoner tømte søpla si i en liten dal ved siden av veien. Lurt, for når det var fullt, kjørte man bare jord oppå, så fikk man planert området samtidig. Eller; lurt og lurt, fru Blom. Den gangen visste vi kanskje ikke bedre? Så lenge man grov ned søpla, ble den jo borte. Ute av syne, ute av sinn. Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at mye har forandret seg på søppelfronten. Det er en hel vitenskap - som det ikke er plass til på mitt kjøkken! Papiret må på vaskerommet og plasten ute på baktrappa. Men men...

Bio, plast, papir, rest. Helt naturlig vokabuler for dagens barn. Alt sorteres og resirkuleres. Og kommer tilbake i nye varianter. Finurlig. Mye av det liker jeg faktisk veldig godt. Både fordi det er pent og praktisk, men også fordi det gjør noe med samvittigheten. Ren natur - ren samvittighet.

Jeg liker for eksempel denne spisebrikken her. Resirkulert i ordets rette forstand. Laget av gamle aviser. Av fattige kvinner på Sri Lanka. Her slår jeg to fluer i én smekk! Resirkulering - og å støtte et kvinneprosjekt i et u-land. Dessuten er kvaliteten god - viktig i denne sammenheng. Den tåler nok ikke melkeglasset som velter, men småskvetter går bra. Det er nemlig surret glassfibertråder (eller hva det nå er) rundt avisstrimlene. Jeg synes de er skikkelig stilige. Du kan kjøpe dem via bistandsorganisasjonen FORUT.

Men nå må jeg drikke kaffen før den blir kald! Mandag er jo fridagen min - og en rolig kaffekopp er et av formiddagens høydepunkter. Eller rolig og rolig...en skravlete fireåring ligger jevnt i øregangen for å fortelle alt hun gjør og tenker. Hun har foreløpig ikke sett mokkabønnene jeg har funnet frem, der hun ligger på gulvet og pusler, - så jeg øyner muligheten for å nyte alle fem selv :-)