Mesteren åpenbarer seg i sin begrensning, er et ordtak jeg stadig hører i heimen. Det gjelder å holde seg i skinnet og ikke ta helt av i sin iver etter å dekorere og gjøre ting personlig. Når vi nå sakte med sikkert får rommene mer eller mindre i orden på hytta, kommer lysten til å gjøre det lille ekstra smygende. Jeg har valgt å ta for meg sengene. Sette litt personlig preg på dem.
Først sto rommet til de to attpåskattene for tur. Det blå rommet, fordi veslejenta på fire er så glad i blå: "Blå er en jentefarge, fordi jeg liker jo blå og jeg er jo jente!" Ganske søtt sitat, på linje med et annet som kom her om dagen på hytta, da hun spilte kort med storesøster og ropte ut til mor: "Nå har jeg bare en sekser igjen på hånda, men det sier jeg ikke til M!"
Først sto rommet til de to attpåskattene for tur. Det blå rommet, fordi veslejenta på fire er så glad i blå: "Blå er en jentefarge, fordi jeg liker jo blå og jeg er jo jente!" Ganske søtt sitat, på linje med et annet som kom her om dagen på hytta, da hun spilte kort med storesøster og ropte ut til mor: "Nå har jeg bare en sekser igjen på hånda, men det sier jeg ikke til M!"
Men, tilbake til sengene; En vanlig trehvit familiekøye ble malt blå for så å bli dekorert med sjablonger fra Panduro. Ganske kule sjablonger, synes jeg. Brukte vanlig Panduro hobbylakk.
Foreldresoverommet har også fått en ørliten ansiktsløftning. I gull. De gamle sengene er flotte, synes jeg. Litt herskapelige, med de store hvite sengegavlene. Og med en liten gullsjablong, ble de enda finere. Det lille ekstra, som gjør at det ikke finnes maken :-)
Legger ved et par utebilder, også. Bare for å fortelle at vinterferien også har bestått av skiturer, aking, bygging av hopp og kule akebakker, - og faktisk også kaffe på trammen :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar