torsdag 29. april 2010

En bønn for barna

Fant et nydelig og sterkt dikt på jobb i dag:

Vi ber for de barna
som setter fra seg klissete
sjokoladefingrer overalt,
som liker å bli kilt,
som hopper i vanndammer
og ødelegger buksene sine,
som rapper kaker før maten,
som visker så hardt
at det blir hull i matteboken,
som aldri finner skoene sine.

Og vi ber for dem som ser
på fotografene bak piggtråd,
som ikke kan løpe nedover veien
i nye joggesko,
som aldri har talt potetene på tallerkenen,
som ble født å steder vi aldri ville besøkt,
aldri får gå på sirkus,
som lever i en verden forbudt for barn.

Vi ber for de barna som
gir oss klissete kyss
og neve full av løvetann,
som sover med hunden i sengen
og begraver de døde gullfiskene sine,
som nesten ikke har tid til en klem
og som glemmer matpakken,
som har hele kroppen dekket av plaster
og som synger falskt,
som trykker ut hele tannpastatuben i vasken.

Og vi ber for alle dem som aldri får noen dessert,
som ikke har noe koseteppe å slepe etter seg,
som ikke finner noe brød å stjele,
som ikke har noe rom de må rydde,
som ikke er på bilde på noens nattbord,
som har monstre som er virkelige.

Vi ber for de barna som bruker opp
ukepengene på tirsdag,
som kaster seg på gulvet i matbutikken
og hyler etter godteri,
som pirker i maten,
som elsker spøkelseshistorier,
som gjemmer skitne klær under sengen
og som får besøk av tannfeen,
som ikke liker å bli susset
når hele skolen ser det,
som skaper seg i kirken og skriker i telefonen,
som får oss til å le og gråte.

Og vi ber for de barna som opplever
dagene som mareritt,
som gjerne spiser hva som helst,
som ikke blir bortskjemt av et eneste
menneske,
som går og legger seg sultne
og gråter seg i søvn,
som lever og puster
uten egentlig å være til.

Vi ber for barn som vil bli båret
og for dem som må bæres,
for dem som aldri gir opp
og for de som aldri har fått noen sjanse,
for dem vi kuer og for dem som griper
alle hender som strekkes mot dem.

De er Guds barn, hver
og en av dem.

Kristina Reftel

4 kommentarer:

  1. Sterkt, men vakkert!
    God helg! klem fra Inger-Lise

    SvarSlett
  2. Så vakkert, og så mye til ettertanke.
    Jeg holder mange eventyrstunder for 3, 4 og 5-åringer, og blir helt fjetret av deres engasjement,kunnskapstørst og livlighet. Dessverre vet jeg at jeg kommer til å se flere av dem igjen som 10-åringer som begynner å gi opp. Og - jeg vet omtrent hvilke 3-åringer som skal streve i motvind. Måtte alle som møter små barn gi dem hav av varme, omsorg og oppmerksomhet - og mot til å sende bekymringsmeldinger når det trengs!
    Takk for diktet - det skal jeg bruke videre :)

    SvarSlett
  3. Janne Hesseberg Græsli15. november 2010 kl. 23:26

    Dette diktet hørte jeg for første gang for et par uker siden og lette etter det for å bruke det på et stabsmøte i morgen. Takk :-)

    Janne H G

    SvarSlett