Travle tider og stille oaser

Mai måned blir travel i år. Fem konfirmasjoner på rekke rad, hvorav den ene er for vår eldste sønn. I de fire andre skal vi nyte gjestens privilegium. To av konfirmantene deler dag, så da må også familien dele seg. Godt vi er mange da, så vi har noen av ta av :-)

Jeg er en person som tar livet veldig med ro når det gjelder planlegging av store dager. Med stor familie på begge sider, har de vanlige familiebursdagene her vært på størrelse med konfirmasjoner, og med fem barn har vi fått en del praksis de siste 15 årene, kan du si.

Nå er det tre uker igjen til den store dagen, og det har plutselig kommet kastet over meg at det er mye som må ordnes til en konfirmasjon som ikke er en del av en vanlig familiebursdag. Jeg føler meg med ett skikkelig på hæla! Dress til konfirmanten, klær til de fire andre barna, hvem baker kaker, hvor mange kaker, serveringshjelp, bordkort, bordpynt, taler, sanger...og sikkert mange flere ting jeg ikke kommer på akkurat nå. For nå koker det litt i topplokket - og jeg kjenner at det er på tide med det gode gamle liste-knepet. jeg må begynne å skrive ned ALT jeg kommer på, smått og stort, og da vet jeg, at smått om senn vil jeg kjenne roen komme tilbake.

Et annet lurt triks når hodet koker, er å krype stille inn i hjemmets lille, fredelige oase; glassverandaen. Der er det lekeforbud, der skal man enten sitt å slappe av, lese eller bedrive andre rolige aktiviteter, der smaker kaffen ekstra godt, der kan man se våren og sommeren tett på, der skjermer syrinene for innsyn fra veien - og der har vi kjøpt inn nye deilige stoler å synke ned i :-)

Og det beste av alt, er at dersom jeg setter meg i den venstre stolen, så synes jeg ikke fra husets allfarvei. Det betyr at barna ikke vet hvor mor er, noe som ytterligere hjelper på å roe hodet :-)