Dagen begynte fint, men allerede før avgang til gudstjenesten tidlig i morges kom vi litt skjevt ut. Strikkebunaden til minstemann, som er arvet etter eldstemann, satt som et skudd. Lua, derimot, hvor var den? De røde østerdalsluene hadde vi jo opptil flere av.... Til slutt dukket det opp en variant. Litt liten, men det fikk gå. Sjarmerende nok :-)
Det endte med at vi kom heseblesende ut i første salme, og siden det var fullt på de bakerste radene, endte vi opp med å toge helt fram til andre rad. Jada...
Etter kirkegang gikk det slag i slag. Skoletog, som vi greide å vinke til hele tre ganger, barnehagetog, og deretter 17.mai-arrangement på barneskolen. De to minste var slitne allerede her, og fikk sitte sammen i vogna. Til stor glede - inntil et minutt etter at dette bildet ble tatt. Da endte de begge i bakken, med en snublende far og en vogn som truet med å bikke over dem begge. Gikk heldigvis bra etter litt kollektiv gråt og trøst. 
Pølse-og isspising gikk forsåvidt greit for seg, inntil minstemann slo munnen mot et hjørne av en pult og begynte å blø i munnen. Artig når det bare er mor som skal trøste - og hun har hvit bunadsskjorte...
Pølse-og isspising gikk forsåvidt greit for seg, inntil minstemann slo munnen mot et hjørne av en pult og begynte å blø i munnen. Artig når det bare er mor som skal trøste - og hun har hvit bunadsskjorte... Resten av dagen har vi tilbrakt i hyggelig vennelag, med rundt 50 barn og voksne! Felles matbord, 17.mai-quiz og tradisjonelle stafetter rundet av en herlig dag.
Fireåringen oppsummerte med at 17.mai på ordentlig hadde vært enda bedre enn hun hadde trodd på forhånd - og den som vet hvor skyhøye forventninger en fireåring kan ha, skjønner hvor bra denne dagen har vært :-) 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar