Mini-menneske

Vi har et lite mini-menneske i vårt hus.

Han går rundt med hendene på ryggen

og observerer alt som skjer rundt ham.

Og det er ikke lite!

Den ene spiller el-bass,

mens den andre leverer reklame.

Den tredje hopper på trampolina,

mens den fjerde gjør lekser.

Mor sitter i en haug med skittentøy bak døra på vaskerommet - eller ved pc'en og blogger,-

og far slår plenen.

Det lille mini-mennesket rusler fra den ene til den andre.

Tar med seg leketraktoren. Kaster den fra seg til fordel for en ball.

Spør om kos. Vil låne en blyant. Roper på kaninen.

Prøver som best han kan å holde det samme tempoet som resten av familien.

I dag fikk han være med storebror og lappe sykkelen .

Oh, lykke!

Hjulet går jo rundt.

Og det brukes verktøy!

Finnes knapt noe bedre.

Når det i tillegg er vann inkludert i arbeidet, er lykken fullkommen.

Men alt er ikke bare lek og moro.

Plenen må jo også klippes!

Og den er stor.

For de små beina med den lange shortsen.

Men når man tar hele dagen i bruk - så kommer man rundt.

Og jeg?

Jeg har nytt solstrålene.

Gitt blomsterbedene en ansiktsløftning.

Kjent gleden over fargeprakten,

over duften av nyutsprunget hegg,

over å kjenne gresstråene kile mellom tærne

- og gleden over at det fortsatt er lenge til St.Hans.

Jeg kjenner med hele meg at sommeren er her,

og tenker at lykke-opplevelsene kommer tettere

på denne tiden av året.

Det skal liksom så lite til.