I går kom de store tankene. De store tankene om konfirmanten vår. Og nå mener jeg ikke store svulstige tanker om hvor flott ung mann han er blitt (selv om jeg også kunne tenkt mange store tanker rundt det), nei jeg mener de store tankene om livet.
Veien fra da han var den minste, - som holdt i store hender. Da kosefilla var det eneste vi ikke måtte glemme når vi reiste bort. Da dokkestua kom på plass. Da han rakk opp til pianoet første gang. Den lange veien dit han er nå.
Vi har oppdratt ham hele veien. Prøvd å gi videre viktige verdier; noe å tro på, engasjement, solidaritet - gitt ham trygghet, selvstendighet, kjærlighet. Og han har gitt like mye tilbake. Det finnes ikke noe større enn å sette et liv til verden, nærmere skapelsen kommer vi ikke. Så får vi ta del i dette livet, tett på gjennom hele barndommen. Ikke fullt så tett på i ungdommen. Og ut på andre siden kommer en ung mann. Som vi håper har den ryggraden vi ønsker han skal ha.
Jeg gleder meg til i morgen! Til å være konfirmantens mor - og til å dele den store dagen med ham :-)
Gratulerer så mye, Hege!
SvarSlettJeg håper det blir en fin dag - og med deg og Ingvar som foreldre ville jeg vært ekstremt overrasket dersom han ikke hadde blitt en flott ung mann. Det å være foreldre er skumlere enn jeg noensinne hadde forestilt meg, og jeg er glad jeg har noen år igjen enda til mine kan sies å bevege seg mot ung kvinne. Jeg prøver med andre ord å nyte barndommen deres så mye jeg kan. Og i kveld er det danseoppvisning - med bestefar og bestemor fra Norge på besøk.
Jovisst er det skummelt å være foreldre, men du verden så kjekt det også er - og så stolte vi er av dem!
Så kos deg i morgen - og hils alle kjente (spesielt Rune, om han kommer).
Tore
Gratulerer med dagen! Håper dere har hatt en fin dag, og at den sto til forventningene til store og små! :)
SvarSlettKlem fra Inger-Lise