Fant dette diktet av Arne Paasche Aasen på nett i helga, og måtte smile av snerten i det. Det er skrevet i 1946.
FRISKE BLOMSTER
Friske blomster i min vase
hver en dag jeg kommer hjem.
Jeg går bort til skrivebordet
der jeg stolt beundrer dem.
Hun er makelös min kone...
Slik en omsorg gjør meg kry.
At hun elsker meg, vær sikker,
bare det kan det bety.
Triste regninger i bunker
fra Herr blomsterhandler Dal.
- over fem og sötti kroner -
Herre-gud, hun gjör meg gal!
"At du elsker meg, min kone,
det er godt og vel og bra -
men så blodig dyre kjærtegn
vil jeg aldrig mere ha..."
Kan du gjette hva hun svarte?
Det tok knekken helt på meg:
"Det er blomstene jeg elsker,
det er blomster...ikke deg."
Ny nettside på plass
-
Vi vil ikke lenger oppdatere denne bloggen. Men hvis du er interessert i
hva som har skjedd på biblioteket siden 2008, så finner du mye interessant
her. ...
for 2 år siden
Hehehe, det må jeg si! Morsomt dikt!
SvarSlett